I et par års tid har jeg hatt en ubehagelig følelse. Jeg insisterer på at elevene skal bruke data, de dataprogramma jeg og skolen bestemmer de skal bruke. Og mens jeg går rundt i pc-rommet, skjuler elevene iherdig msn-en og forsøker å aktivere Fronter og Frontpage for å vise meg at de er pliktoppfyllende.

Det er helt tydelig: Elevene er iherdige databrukere, de kommuniserer så det spruter. Det er bare det at deres dataverden er en helt annen enn min og skolens. Mens jeg bruker dataen til stivbeint filhåndtering, er maskinen for dem et selvfølgelig kommunikasjonsmiddel. Så prøver jeg å forby msn, da.

I Dagbladet 22.11.05 kom en tankevekkende artikkel. En flokk ungdommer ble intervjuet om sin msn-hverdag. Noe av det første man spør en venn om, er om hun er på msn. De bruker den til kommunikasjon i sosiale sammenhenger, men ikke bare det, sier ungdommen, de bruker den også til faglig skolearbeid: til gruppearbeid og prosjekter. E-post bruker de nesten ikke lenger.

Foreldre og lærere er hektet av, sier ungdommen. Så jeg tok meg sammen, skaffet meg en msn-tilgang og tok en titt. Og hva jeg fant: Her lå alt det som vi forsøker å overbevise dem om at de må bruke Fronter til, i langt bedre utgave: fildeling i forhold til alle filtyper: tekst, bilde, video og lyd, her lå chatting og blogger – og mer til.

Og ikke minst: I en tiltalende design. (Noe man neppe kan si om Fronter, som mer gir preg av design utviklet i en kreativitet som kan minne om en gammelkommunistisk stivbenthet. Man må vel nesten være skolebyråkrat eller systemansvarlig for å kunne akseptere den..)

Tankene går til Winix: Et datasystem skolemyndighetene satt enorme ressurser inn i, men som utviklingen i markedet tok livet av. Selv om Fronter og It´s learning ikke utvikles av myndigheter, kan det ikke være få millioner skolen har lagt inn i disse systemene gjennom abonnement, kursing av lærere og lønning av ressurspersoner. Viser det seg nå igjen hvor lite gunstig det er at man så entydig går inn og bygger opp om enkeltløsninger?

Er markedet i ferd med å parkere plattformene? Og hvor lang tid går det før vi forstår det? På skolene jeg kjenner, som bruker Fronter, gjetter jeg at 95 prosent av bruken dreier seg om å bruke den som filserver (det må vel være Norges dyreste, tregeste og mest stivbente filserver..).

Og alt skjer selvsagt i lukkete systemer der man nesten må søke paven for å få tilgang, og der tilgangkontrollen nok har som primær hensikt å beskytte økonomiske interesser til leverandøren heller enn mine stakkars årsplaner.

Msn – og kanskje andre løsninger for det jeg vet – ser ut til å ha vokst fram fra motsatt kant: Startet med kommunikasjonen, og videreutviklet fildelingsløsninger siden. Og alt skjer i en så åpen løsning som må til for at virkelig kommunikasjon skal trives!