Tove Marie Børresen, seksjonsleder for skolelederne i Utdanningsforbundet. (Foto. Bo Mathisen)

– Jeg er helt enig med Lunde. Når budsjettrammene blir for knappe, må rektorene i større grad bruke denne loven i dokumentasjonen av elevenes rettigheter. Det skulle ikke være nødvendig for en rektor å vegre seg for å synliggjøre elevenes lovmessige rettigheter, men vi vet at virkeligheten kan være en annen. Skoleeier burde verdsette rektorer som sier stopp når loven overtredes, og heller bistå i slike tilfeller. Mangel på bistand og støtte fra skoleeier vanskeliggjør situasjonen for rektorene, sier Børresen.

– Utdanningsdirektøren mente at rektorene må bli flinkere til å legge til side arbeid som kan vente, slik at de ikke blir overarbeidet, hva mener du?
– En rektor er nødt til å være bevisst på at prioritering av oppgaver er viktig, men det er ikke alltid man kan styre innholdet i skoledagen. En dag kan være nøye planlagt med oppgaver som skal utføres, men svært ofte blir ikke dagen slik den er planlagt. Mye uforutsett kan skje. Ledelse og lærere må derfor alltid være beredt på å takle hvilken som helst situasjon når den måtte oppstå. Skolen er et lite samfunn som skal fungere best mulig for elever og ansatte, mener Børresen.

– Etter Lundes mening oppleves reformer på grunnplanet som reformer for reformenes skyld, og intensjonene blir i skuffende liten grad realisert sett i forhold til reformmakernes forventninger. Er du enig?
– Det er en lederoppgave å formidle styringssignal og samle kollegiet om det som skal være felles. Det handler om at alle skal arbeide mot felles mål. Utfordringen til skoleleder er at politikerne vanligvis ønsker at reformer skal gjennomføres veldig fort, siden deres perspektiv normalt er for kun fire år, dvs. valgperioden. Derfor er det i stor grad knapphet på tid og ressurser som kan skape den nevnte opplevelsen, når det gjelder forberedelse og innføring av en reform, sier Børresen.

Mer byråkrati
– Rektor må være synlig og ikke gjemme seg bak ei lukket dør og stelle med sine papirer, og rektor må ha lov til å feile – er du enig i Lundes utsagn?
– Jeg er enig i at rektorer skal være synlige for både elever og ansatte. Det tror jeg også rektorene ønsker å være. Utfordringen er at skolen er blitt mer byråkratisk. Dette er forsterket gjennom innføring av tonivåkommunemodellen, for den innebærer en omlegging av rektorrollen. Rapporteringsplikten har økt. Rektor blir innkalt på flere møter i kommunen/fylkeskommunen. Konsekvensen av dette er at rektor rett og slett ikke får tilstrekkelig med tid sammen med elever og lærere. Derfor må skoleeier nå ta ansvar for at rektor gis mulighet til å være pedagogisk leder. Jeg mener at rektor i sin jobb bør ha hovedvekt på pedagogisk ledelse, er seksjonslederens mening.

– Negative sanksjoner mot elever gir dem et avviksstempel som kan følge dem resten av livet, mente Lunde. Deler du dette synspunktet?
– Elever skal ikke gis avvikerstempel! Det må heller arbeides for å få til god overgang mellom de ulike utdanningsnivåer for barn og unge. Da er vi helt avhengig av et godt og systematisk samarbeid mellom nivåene. Barnehagen må ha kunnskap om skolen, og skolen må ha kunnskap om barnehagen. God overgang fra barnehage til skole og god overgang fra ungdomstrinnet til videregående skole, krever samarbeid om den enkelte elevs behov. Fokuset må være på hva som er det beste for barnet eller eleven. Vi må ”hele tiden” være opptatt av tidlig innsats, sier Børresen