Fra 2010 skal lærerutdanningen i Frankrike baseres på mastergrad i stedet for treårig bachelorgrad som det er i dag. Mastergraden skal bygge på moduler der studentene i tillegg til fagkomponenter, blant annet får didaktikk, innføring i læreryrket og skolehistorie. Universitetene blir anerkjent som lærerutdanningsinstitusjoner.

Allerede på bachelornivå legges det inn moduler innen pedagogikk og mulighet for en praksisperiode. Studenten får også innføring i basiskunnskaper som generell kulturkunnskap, sosioøkonomiske emner og jus. I tillegg skal de styrke sin kompetanse i informasjonsteknologi og fremmedspråk og trenes i metode.

Ved slutten av det femte året må studentene gjennom en opptaksprøve for å få lov til å bli lærer. Å bestå denne prøven er en forutsetning for å få fast ansettelse i skolen. Etter bestått opptaksprøve får kandidaten et undervisningsår under veiledning. Opptaksprøven er et særtrekk ved den franske lærerutdanningen, men gjelder også til andre statlige stillinger. Franske lærere er statsfunksjonærer og må derfor igjennom en slik prøve.

Nåløye

Utdanningsdepartementet fastsetter hvert år hvor mange lærere som trengs i ulike fag og på ulike nivåer i skolen. Dette avgjør hvor mange som slipper igjennom opptaksprøven. Dette blir derfor et nåløye for å bli lærer. I enkelte fag kan resultatet for eksempel bli at 1/3 av kandidatene tas opp. Spesielt vanskelig å bestå prøven er det blitt etter at regjeringen la fram sine planer om å redusere antall lærerstillinger. Et eksempel er ifølge lærerorganisasjonen SNES at det i 2003 ble åpnet for rekruttering av litt over 1000 lærere i samfunnsfag, mens antallet var redusert til 600 i 2008.

Frankrike har hatt opptaksprøve i mange år, og prøven i seg selv endres ikke med innføring av reformen, men det er varslet enkelte endringer i innholdet i prøven.

Kandidater til barneskolen vil bli testet i skriftlig fransk og humanistisk kultur, matematikk og kultur for vitenskap og teknologi. Kandidater til ungdomstrinnet og videregående opplæring vil bli testet i det faget de har valgt å ta mastergrad i og må trekke lodd om et tema i tillegg. De får også en muntlig prøve der de blir eksaminert om det statlige utdanningssystemets verdier. Nytt er at de i tillegg prøves ut i en undervisningssituasjon.

Lite kritikk av reformen

Det er få i lærerutdanningsmiljøet og i lærerorganisasjonene som er kritiske til å forlenge lærerutdanningen til fem år, ifølge utdanningsråd Brynhild Sirevåg ved Den norske ambassaden i Paris. Hun opplyser at SNES kritiserer regjeringens hastverk for å få gjennomført en reform og den manglende demokratiske dialogen om reformen. SNES mener det er viktig å rekruttere lærere fra ulike sosiale lag, blant annet fra innvandrermiljøer. Organisasjonen mener også det er behov for å gi lærerne en innføring i problemer i som gjelder skolens hverdag, for eksempel hvordan de skal forholde seg til elever med lærevansker, skoletapere og arbeid i vanskeligstilte skoler.

SNES mener opptaksprøvene kan hindre enkelte grupper i å få innpass til læreryrket, og de tviler på at reformen vil bidra til å få de beste pedagogene inn i yrket.

Regjeringen legger opp til at de nåværende lærerutdanningsinstituttene gradvis integreres i universitetene. Lærerorganisasjonene mener det er svært uklart hva det blir av disse institusjonene og frykter at de gradvis vil forsvinne og med dem den pedagogiske spesialkompetansen som de mener universitetene ikke har.

Bortsett fra kritikken fra lærerorganisasjonene har reformen vakt liten oppsikt og har fått lite omtale i franske media, forteller Sirevåg. Det er regjeringens nedskjæringer og kutt i antall lærerstillinger som preger mediebildet og har ført til flere lærerstreiker og demonstrasjoner, den siste var en landsomfattende lærerstreik den 20.november.