Siden 1960-tallet er det opprettet svært mange kombinasjonsbibliotek i Norge. Langt de fleste av disse er kombinasjon grunnskole/folkebibliotekfilial. Men det finnes også ca 15 steder hvor det er opprettet kombinasjon kommunens hovedbibliotek og videregående skoles bibliotek, og det arbeides med planer for flere. Det er denne kombinasjonen som gir de fleste problemene.

”Kombinasjonsbibliotek [er] definert som bibliotek som fungerer som folkebibliotek og skolebibliotek/studiebibliotek, lokalisert i felles areal med felles utnytting av ressurser.” (Statens Bibliotektilsyn 1999). Kombinasjonsbibliotek blir gjerne opprettet i den tro at det vil føre til besparelser, men mye tyder på at dette er et dårlig utgangspunkt for å planlegge slike bibliotek. 

Skolebibliotek kan defineres som instrumentelle bibliotek (del av pedagogiske mål) mens folkebiblioteket er et rettighetsbibliotek (bred og allsidig tilgang uten pedagogiske mål). Spørsmålet er hva som skal til for å klare å kombinere disse to typer bibliotek uten å miste begge målsetninger av syne.

Den enkelte skole formulerer selv målsetningen for eget skolebibliotek, eksempelvis: ”XX videregående skoles bibliotek er integrert i den pedagogiske virksomheten og fungerer som et sentrum for informasjonssøking og læring både for elever og lærere.” (RVO 1988).
Opplæringsloven sier om skolebibliotek:
”9-2. Rådgiving og skolebibliotek

Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Departementet kan gi nærmare forskrifter.” I Forskrift til Opplæringslova finner vi flg.:
”Paragraf 21-1. Tilgang til skolebibliotek
Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen.”

Særlig siste setning er interessant: Biblioteket skal være særskilt tilrettelagt for skolen. Er det mulig å sikre tilgangen til særskilt tilrettelagt skolebibliotek gjennom samarbeid med andre bibliotek? Og hvis biblioteket skal være tilgjengelig for elevene – hva da med lærerne? 

Folkebibliotekenes oppgaver er definert i Lov om folkebibliotek:
”Paragraf 1. Målsetting
Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet.
 Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.”

Det er interessant å legge merke til at verken ”ledd i nasjonalt biblioteksystem” eller ”kvalitet, allsidighet og aktualitet” er nevnt i forbindelse med skolebibliotek.

En skoleleder som blir stilt overfor spørsmålet om å gå inn i en kombinert bibliotekløsning på sin skole, må som pedagogisk ansvarlig spørre seg selv: Hva slags skolebibliotek er vår skole tjent med?

Skal skolebiblioteket betjene hele skolesamfunnet, slik det står i UNESCOs skolebibliotek-manifest – med andre ord både elever og ansatte? Er det gunstig for det pedagogiske arbeidet at hele eller store deler av samlingen skal være til hjemlån og dermed ikke er tilgjengelig til enhver tid? Må skolen kanskje opprette et eget lærerbibliotek et annet sted i skolen – hva da med registrering, innkjøp, kassering?

Rektorer på skoler med velfungerende skolebibliotek vil være gode kilder for skoleledere som planlegger kombinasjon. Det finnes mange eksempler på rene vgs-bibliotek som viser hvordan skolebiblioteket integreres i det pedagogiske arbeidet. Spørsmålet er om kombinasjonsbiblioteket kan bli et like godt pedagogisk redskap.

De aller fleste kommunene med kombinasjon folkebibliotek/vgs-bibliotek har under 10.000 innbyggere. De fire store kommunene med kombinasjonsbibliotek av den typen vi snakker om (Rælingen, Farsund, Østre Toten og Kongsvinger) har så vidt jeg vet bare avgitt erfaringer til bibliotekmiljøet. Det kunne være meget spennende å høre hva rektorene på disse kombinerte skolene mener om kombinasjonen og hvilke muligheter de mener de har til å nå målsettingen om skolebiblioteket som pedagogisk verktøy.

Bruk av skolebiblioteket i praksis krever at det settes av tid på planen for de enkelte klasser, slik at trening i informasjonssøk, kildekritikk og dataferdigheter blir en naturlig del av opplegget for større gruppearbeid og/eller prosjekter. Ved en kombinasjonsløsning må skolen sikre at folkebibliotekets egen, lovpålagte virksomhet ikke sperrer for elevers og læreres aktivitet i biblioteket. Det er også viktig å være oppmerksom på at folkebiblioteket har ansvar for samtlige skoleelever i grunnskolen (avhengig av situasjonen i den enkelte kommune). Lov om folkebibliotek fastslår at det skal være et organisert samarbeid her. Folkebibliotekene har også ansvar i forbindelse med fjernundervisning. Vgs-ledelsen må være klar over at andre skoleelever og studenter vil få tilgang til de samme ressursene, og en styrt bruk av biblioteket er helt nødvendig. Standarden på skolebibliotekene i kommunens grunnskoler er avgjørende for hvor stort press disse elevene vil legge på folkebiblioteket.

Den fysiske eller geografiske organiseringen av biblioteket i bygningen betyr mye for mulighetene til å få de to bibliotektypene til å fungere parallelt. Det er for eksempel en stor fordel at folkebibliotekbrukerne har sin egen inngang. Undersøkelser viser at lærerne stort sett er lite bevisst på bruk av skolebiblioteket som pedagogisk verktøy. Derfor må det være kort vei til lærersamlingen av pedagogisk faglitteratur og håndbøker/oppslagsbøker. AV-samlingen kan også med fordel knyttes til biblioteket for registrering av utlån til lærerne. Det er langt fram til en situasjon hvor norske lærere generelt vet hvilke krav de kan stille til skolebiblioteket og hvordan de kan bruke biblioteket i det pedagogiske arbeidet.

Å drive to forskjellige typer bibliotek i samme rom og på samme tid er en stor utfordring. Det krever et stort lokale og en høy grad av organisering og styring av aktiviteter, samtidig som man ikke må miste folkebibliotekets viktige funksjon som møtested og sosial arena. Skolebiblioteket må nødvendigvis være tilgjengelig i skoletiden, mens folkebiblioteket kanskje i større grad kan ha kvelds- og lørdagsåpent.

Avtalen mellom de samarbeidende parter blir selve nøkkeldokumentet. Hvis dette er godt gjennomarbeidet og gjennomtenkt, vil en del av snublesteinene være ryddet unna. Avtalen bør være tidsbegrenset og detaljert. Når det gjelder ledelse og drift av biblioteket, ser det ut til at samarbeidet fungerer best der hvor hele personalet er ansatt i folkebiblioteket og samlingene tilhører dette biblioteket, mens skolen finansierer deler av virksomheten (medier og personale). Samlingene bør ha én eier, dette blant annet av hensyn til purrerutiner og erstatningskrav. Så må man regne på brøker for å finne ut hvem som skal betale hva. 

Et organisert løpende samarbeid er helt nødvendig for at et kombinert bibliotek skal fungere som pedagogisk verktøy. Skoleledelsen må legge til rette for at den bibliotekaren som har ansvaret for skolebibliotekdelen får nødvendig informasjon når det gjelder gruppearbeid, prosjekter, valgfag og annet pedagogisk arbeid som har betydning for utviklingen av skolebiblioteket, både når det gjelder arbeidsformer og ikke minst samlinger og andre ressurser – det vil si at skolen gir uttrykk for sitt behov, kfr. Forskriften til Opplæringsloven. Biblioteket må anses som ett av skolens spesialrom, selv om det også har folkebibliotekets sosiale formål. Her er det også viktig å holde orden på de forskjellige innkjøpsavtaler dersom det dreier seg om et samarbeid mellom kommune og fylke.

All utvikling og forbedring av institusjoner, det være seg skoler eller bibliotek, må bygge på statistikk og dokumentasjon av aktivitet og virksomhet. Et stort problem for utviklingen av skolebibliotek i kombinasjon er at ABM-utvikling, departementets direktorat for Arkiv, Bibliotek og Museum, forlanger at all statistikk over aktiviteter i kombinasjons-biblioteket skal legges til folkebibliotekets tall. Dette oppleves som svært frustrerende og en stor hemsko for et hensiktsmessig utviklingsarbeid.

Det er publisert svært lite om kombinasjonsbibliotek, og det lille som finnes kommer fra bibliotekarsiden. Meg bekjent har det ikke vært gjennomført noen undersøkelse om hvordan skoleledere eller lærere som har bibliotek i kombinasjon er fornøyd med ordningen. Graden av tilfredshet er naturligvis avhengig av forventningsnivået – har man ingen forventninger, er man svært fornøyd med noe som andre kan være misfornøyd med. Dersom skolen ikke har en klar målsetning for hvordan deres eget fagbibliotek skal fungere og tar de nødvendige forbehold i planleggingsarbeidet, vil kombinasjonsbiblioteket bli et folkebibliotek og ikke et skolebibliotek i egentlig forstand, slik jeg ser det.

Kilder og aktuell litteratur:
Et desentralisert kombinasjonsbibliotek: rapport. Ørland folkebibliotek 1997.
Gamst, Ingunn Kvil: Kombinasjonsbibliotek: fordeler, ulemper, konflikter, samarbeid. 
http://bibliotek.hasvik.kommune.no/kombinasjonsbibliotek.htm
Hjertebank: for et aktivt skolebibliotek. Utd. dir. 2003.
Hoel, Trude: Oppdagelse, opplevelse, opplysning: en fagbok om skolebibliotek. 2008
Det integrerende bibliotek: nye roller til skolen og biblioteket: en kogebog. Kbh 2005. 95s.
IFLA/UNESCOs retningslinjer for skolebibliotek. NBF 2007. 
Kombi-99. En analyse av hovedproblemstillinger ved kombinasjonsbibliotek.
 http://www.st.fylkesbibl.no/publ.html 
Rafste, Elisabeth Tallaksen: ”Et sted å være eller et sted å lære”. Unipub 2001.