Jeg samler ikke på Utdanning, så jeg kan ikke gå inn i de enkelte artiklene, men jeg husker jo å ha lest dem i større eller mindre grad.

Knut Hovland ber stadig om dokumentasjon av påstander. Jeg kommer ikke til å legge arbeid i det. Jeg formidler et generelt inntrykk som leser av Utdanning - og jeg deler åpenbart inntrykket med flere. Redaktørens konfrontasjoner med diverse statsråder dreier seg svært ofte om forhold som i liten grad angår den daglige virkelighet i skolen. Denne virkeligheten har lite å gjøre med finslepne diskusjoner om formuleringer i formålsparagrafen. Dette betyr null og niks i undervisningshverdagen.

Men siden redaktøren vil ha eksempel -  jeg minnes et "intervju" med en rektor fra Lillehammertrakten tror jeg - som fikk virkelig utfolde seg i en lang monolog om hvordan hun hadde fått sine lærere på andre tanker - og hvordan hun på den måten hadde fått gjennomført sine ideer. Greit nok, men ikke ett kritisk spørsmål - ikke en annen intervjuet for å finne ut om dette var så genialt som det ble framstilt. Er dette et av de gode eksemplene redaktøren sier det er viktig å få fram?

Utgangspunktet
Utgangspunktet for mitt første innspill var oppslaget om trenden med oppløsning av klasser, stadig skiftende grupper og gruppestørrelser, individualisering på bekostning av fellesskap. Jeg sa at når en forskningsrapport nå fastslår at dette har vørt en fiasko - ja direkte skadelig - så er det ingen overraskelse for de fleste lærere som arbeider i klasserommet. Og - jeg kan ikke se at Utdanning eller toppledelsen i forbundet på noe tidspunkt seriøst har advart mot denne utviklingen - bortsett fra den siste tida - etter at også utenforstående har sett hvor det bar.

Så ser jeg fra "skrytelista" til redaktøren at i nummer 4 er der en klubb som sier "Vi er gode nok". Nettopp det sa jeg også i første innspillet - men det vi hele tida får høre, er at vi må bli bedre - og vi må få langt bedre utdanning. M.a.o. vi er for dårlige.

Selvsagt blir man aldri god nok, men om vi får drive med det vi skal, og om forholdene blir lagt til rette for god undervisning - er vi faktisk ganske gode alle sett under ett. Men veldig mange lærere blir plaget med byråkrati og unødvendig/unyttig dokumentasjonsarbeid. Jeg føler ikke at vi her har fått vesentlig drahjelp fra "bladet" eller organisasjonens "øvre nivå". Tvert imot. Men la fortid være fortid -

Hva nå?
Direktoratet går nærmest amok i høringen om underveisvurdering. Denne vurderingen "trenger ikke å være skriftlig - men det er opptil skoleeier" Mange vet da svaret. Vi kan forvente en ytterligere byråkratisering. Jeg er redd det vil bli med sentralstyrets velsignelse - om enn med noen forbehold om kompetanseheving og tid. Om jeg tar feil skal jeg med glede beklage denne påstanden - og legge meg skinnflat! Men tid får vi ikke! På alle ledelsesnivå mangler en tidsbegrep. I en vanlig klasse med 25 elever vil en lærer ha ca to - 2 - minutter pr elev pr undervisningstime - om de så fikk bruke all tid utenom undervisning. Det skjer som kjent ikke - det foregår jo møter -. Men jeg håper jeg - '? Takk for meg!