”Uteglemte” argument for ny skolearkitektur
I nummer 7 av bladet Utdanning vies ny skolearkitektur til sammen seks sider. Dette er naturligvis fortjenestefullt siden temaet er viktig og for tida ofte diskutert.
Debatt | 25.03.2009 | Av: Bjørn Høvik

Særlig gjelder dette den nye typen åpne skoler, som i dag gjerne har fått navnet "baseskoler".

Åpne skoler var, som noen sikkert husker, sterkt i skuddet på 70-tallet, men negative erfaringer den gangen gjorde at ganske mange av disse skolene etter noen år ble forsøkt "normalisert" ved hjelp av nødløsninger som blomsteroppsatser, bokhyller, lettvegger osv. På bakgrunn av dette er det rimelig at man har forsøkt et navneskifte for å gjøre skoletypen mer spiselig.

Proargumentene, slik de kommer til uttrykk i artikkelen, er av typen "mulighet for variasjon av gruppestørrelsen", "et bygg som også kan tilpasses framtidens pedagogiske strømninger" og "mye åpenhet, lys og luft". Førsteamanuensis i pedagogikk ved NTNU, Hans Petter Ulleberg snakker ganske nedlatende om bevissthetsnivået hos skeptiske lærere. Han hevder de vil skjønne hvor flott alt vil fungere bare de blir sendt på kurs eller får se skoler med åpne løsninger. Og kanskje er det ekstra påkrevd med slike kurs og demonstrasjonsrunder ettersom forskere nylig har påpekt det uheldige med mye vandring i skolelandskapet, stadig nye gruppekonstellasjoner og all den mangel på ro, trygghet og faste rutiner som de åpne skolelandskapene gjerne medfører.

To særdeles viktige argumenter for de åpne skolene/baseskolene er dessverre ikke nevnt i artikkelen. Det burde de ha vært, for de er heldige for skoleeierne, men svært ugunstige for lærerne og høyst sannsynlig også for læringen. Begge gjelder økonomi: Åpne skoler er billigere å bygge, ettersom de har færre rom og dermed færre vegger, dører og fordyrende tekniske opplegg. Åpne skoler muliggjør lavere lønnsutgifter. I skoler hvor man kan basere seg på større grupper, trengs færre utdannete lærere. Så lenge man har en fullutdannet på storgruppa, er det lettere å spe på med ufaglærte assistenter. Dette er allerede pr. i dag en utvikling som er kommet "godt i gang". Ifølge Utdanningsdirektoratet har antallet ufaglærte i grunnskolen steget med 66 prosent på de seineste tre åra. Det hører også med i bildet at åpne løsninger med "fleksibel" teamstruktur naturligvis gjør det enklere å fordele arbeidet på andre i teamet ved sykefravær. Dermed spares vikarutgifter.