For første gang er Arbeidstilsynet i gang med et omfattende nasjonalt tilsyn av lærernes arbeidsmiljø. 600 skoler i nær alle landets kommuner vil i år få tilsyn, og oppfølgingstilsyn neste år. Bakgrunnen er at skolen blir vurdert som en risikofylt arbeidsplass med store arbeidsbelastninger, høyt konfliktnivå, økende sykefravær og dårlig inneklima.

Undervisningsinspektør Kirsti Paulsen og rektor Henning Hagen ved Mjær ungdomsskole i Enebakk i Akershus beskriver Arbeidstilsynets jobb på Mjær som omfattende, ordentlig og seriøst. Skolen har fått 15 pålegg.

Dårlig på rutiner – god på revy

Arbeidstilsynet kartla tidlig i vinter arbeidsmiljøet ved Mjær ungdomsskole i Enebakk i Akershus. Nå har dommen falt. Til tross for 15 pålegg kommer skolen godt ut av det.

Rektor Henning Hagen ved Mjær er ikke overrasket over innholdet i den åtte sider lange rapporten. I hovedtrekk er Arbeidstilsynets konklusjon at skolen har for dårlige regler og rutiner angående arbeidsmiljø og helse, miljø og sikkerhet (HMS), men er god på revy og mellommenneskelig åpenhet som fremmer arbeidsglede.

– Dette visste vi fra før, men rapporten gir oss en nyttig påminnelse om hva vi kan bli flinkere til. Vi vet at vi er dårlige når det gjelder skriftlighet, dokumentasjon og regelarbeid på området, og har lenge snakket om at vi må få bedre rutiner. Imidlertid er det veldig hyggelig at Arbeidstilsynet understreker at skolen jobber kontinuerlig med å bevare de gode sidene ved arbeidsmiljøet, i tillegg til å ta tak i utfordringen som blir synliggjort, sier Hagen.

I rapporten framheves det som positivt at det arbeides aktivt med å styrke personalkulturen ved skolen, blant annet gjennom revyen som skolens ansatte har gjennomført i 20 år. Videre trekkes etablert faste møteplasser hvor både arbeidsmiljøutfordringer og fag er tema fram som positivt.

Undervisningsinspektør Kirsti Paulsen sier hun liker godt at lærerne har rapportert at skolen har et godt psykososialt arbeidsmiljø samt at de opplever å ha en åpen dør inn til administrasjonen der de blir hørt.

Begge er glade for at Arbeidstilsynet foretar et så omfattende tilsyn av skolen.

– Lærerne er ikke bortskjemt med instanser utenfra som vil se hvordan de har det og hjelpe til at de får det bedre. Forhåpentlig vil forbedringene bidra til å gjøre skolen mer attraktiv som arbeidsplass, sier Hagen. Han tror dessuten det vil bli lettere for skoler som har hatt tilsynsbesøk å benytte seg av arbeidstilsynet seinere for å få hjelp.

– Å skape et godt arbeidsmiljø handler likevel om mer enn regler. Skolerevyen som alle lærere deltar i hvert annet år, rister oss sammen på en helt spesiell måte, og den er et eksempel på at det er mange veier å gå for å skape et positivt arbeidsmiljø, understreker Hagen. Han tror at mye av det som påpekes som mangler ved Mjær, egentlig blir ivaretatt, men at skriftligheten er mangelfull. Noen av manglene er dessuten på plass, men er oversett av tilsynet. Det vil tilsynet få beskjed om.

– Økt bevissthet om hvordan vi har det

Hagen er enig i at dokumentasjon og rutiner er viktig for å unngå at arbeidet med et godt arbeidsmiljø blir personavhengig. Skolen har frist til 30. juni med å gjennomføre påleggene, eller lukke avvikene, som det heter på fagspråket.

Rektor og undervisningsinspektør beskriver Arbeidstilsynets jobb på Mjær som omfattende, ordentlig og seriøst. To inspektører er på skolen en hel dag og intervjuer både ledelse, verneombud og lærere i tre grupperinger. På forhånd har inspektørene hentet inn en rekke fakta fra kommuneledelsen og skolen.

Lærer Brita Eriksen er blant lærerne på Mjær som deltok i undersøkelsen. Hun synes det var en god opplevelse å ha tilsynet på besøk.

– Det har ført til økt bevissthet blant lærerne om hvordan vi har det på jobben, og om hvordan kollegene har det, sier hun.

Verneombud Viggo Karlsen er enig.

– En av konsekvensene av tilsynet er at rutinene for å registrere voldelige episoder ved skolen skal bedres. Det fører til at mer informasjon til omverdenen om arbeidsforholdene i skolen, og det er nyttig. På den andre siden er det et tveegget sverd at lærerne stadig blir pålagt å rapportere mer. Hvordan skal skolen gripe det an at enkelte lærere arbeider for mye og til slutt blir syke? undrer han.

Sykefravær underrapportert

Kommunalsjef for kultur, oppvekst og skole i Enebakk, Per Sandvik, setter pris på at Arbeidstilsynet har besøkt fire av kommunens seks skoler, selv om tilsynet har gitt skolene og kommunen mange oppgaver å arbeide med.

– Tilsynet viser utfordringer vi har å jobbe med. Rapporten er et greit korrektiv og tvinger kommunen til å snu skjevhetene for at ting skal fungere slik de skal, sier Sandvik, som presiserer at arbeidsmiljøet generelt sett er bra i Enebakk-skolen.

– De mindre avvikene som er rapportert fra for eksempel Mjær, er enkelt å ordne opp, mens tyngre avvik ved andre skoler krever mer arbeid og må tas raskt, sier han.

Særlig Ytre Enebakk skole som kommer dårlig ut i tilsynets rapport: stort sykefravær og arbeidsforhold "som er av en slik karakter at de ansatte kan ha blitt syke og kan risikere å bli ytterligere syke av det".

Sandvik sier Ytre Enebakk skole ikke har hatt fast rektor på halvannet år.

– Vi vil raskt ta fatt i de psykososiale problemene ved skolen, sier Sandvik, som er overrasket over at tilsynet har påvist underrapportert sykefravær ved skolen.

– Slikt bør ikke skje, understreker han.

600 tilsyn

– Tema for tilsynene er psykososialt arbeidsmiljø, praktisering av systematisk HMS-arbeid, forebygging og håndtering av sykefravær, inneklima

– Søkelyset blir særlig rettet mot medvirkning og dialog i HMS-arbeidet, omstillingsprosesser, forebygging og håndtering av konflikter, samt volds- og trusselsituasjoner

– En referansegruppe bestående av representanter fra LO, KS, YS, Unio, Akademikerne, HSH og Utdanningsdirektoratet er opprettet for å komme med råd og innspill

– 60–70 av Arbeidstilsynets 500 inspektører er engasjert i prosjektet

– Både offentlige og private grunnskoler, samt videregående skoler får tilsyn

En risikofylt arbeidsplass

Arbeidstilsynet vurderer skolen som en særlig risikofylt arbeidsplass.

Arbeidstilsynet har registrert økt antall henvendelser fra utdanningssektoren. Lærerne melder om konflikter, mobbing, trusler om og vold fra elever, manglende samsvar mellom ressurser og arbeidsoppgaver, tidspress, stress og innemiljøproblematikk.

I 2007 kom 70 prosent av de innmeldte konfliktsakene i Østfold og Akershus fra skolesektoren. "Det økte konfliktnivået i skolen må ses i sammenheng med reformene som har funnet sted i skolen de senere år, og hva det har medført av omstilling for lærerne og deres arbeidsmåter", heter det i en rapport fra tilsynet.

I pilotprosjektet som tilsynet gjennomførte i Oslo, Akershus og Østfold i fjor, rapporterte lærerne om økte belastninger på grunn av krevende elever med ulike behov, om en lite fleksibel arbeidstidsavtale i forhold til å kunne tilrettelegge for arbeidssituasjonen. Videre ble det avdekket store mangler i rutiner og aktivitet knyttet til kartlegging, risikovurdering og oppfølging av arbeidsmiljøet.

Forskning viser at samarbeidsklimaet i skolen mellom ledelse og ansatte er dårligere enn ellers i yrkeslivet (Rønning og Vikan 2002). Utdanningsforbundets undersøkelse fra 2008 viser at de ansatte i videregående opplæring opplever et relativt høyt konfliktnivå mellom ansatte og ledelse.

– Bøter og tvangsmulkt

– Arbeidstilsynet kan presse kommuner til å følge opp tilsynets pålegge med bøter og tvangsmulkt, sier Arbeidstilsynets leder, Ingrid Finboe Svendsen. Hun tror tilsynets storsatsing vil bidra til et bedre arbeidsmiljø for lærerne.

Hun nøler med å kalle det omfattende tilsynsprosjektet for historisk, men det er første gang tilsynet satser nasjonalt på undervisningssektoren.

– Vi vil dessuten foreta oppfølgingstilsyn neste år. Alle resultater vil bli offentliggjort etter hvert som de foreligger, og vi håper på mye oppmerksomhet, sier Finboe Svendsen.

Hun tilføyer at så å si alle kommuner får tilsynsbesøk. Håpet er at kunnskapen skolene sitter igjen med etter Arbeidstilsynets besøk, vil gi smitteeffekt til dem som ikke får besøk. Avvik som tilsynet avdekker vil følges opp med pålegg om utbedringer. Kommuneledelsen og vernetjenesten skal gi skriftlig tilbakemelding til Arbeidstilsynet. Dersom Arbeidstilsynet finner at kommunen ikke har gjort jobben sin, blir det gitt varsel om tvangsmulkt, i neste omgang tvangsmulkt.

– Dette er et viktig prosjekt for Arbeidstilsynet. Skolen er en kjempeviktig institusjon og det er avgjørende at de som jobber der, trives og har det bra. Det ønsker vi å bidra til, sier hun.

– Pilotundersøkelsen avdekket store mangler. Hvordan vil du beskrive arbeidsmiljøarbeidet i kommuner og fylkeskommuner?

– Arbeidstilsynet ser at mye av det overordnede, som regler og prinsipper, er på plass. Men det gode arbeidsmiljøarbeidet er ikke levendegjort på arbeidsplassen, og det er ikke systematikk i det. Å jobbe for et godt arbeidsmiljø handler om å stille de enkle spørsmålene: Hvordan har vi det på arbeidsplassen? Hva gjør vårt arbeidsmiljø godt? Hva kan gå galt? – for så å redusere mulighetene for det som kan gå galt.

– Til syvende og sist er det kommunen og fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret for at skolen har et godt arbeidsmiljø, selv om ansvaret er delegert. Vi ser at ikke alle tar dette ansvaret. Det må de, og håpet er at den nasjonale satsingen vil bidra til det.

– Hvilke funn er gjort så langt i undersøkelsen?

– Fram til 31. mars var det foretatt 140 tilsyn. Funnene er foreløpig ikke oppsummert i en rapport, men vi ser de samme tendenser som i pilotundersøkelsen. Vi ser at skoler som regel har et system for å følge opp lærerne når de blir syke, mens rutinene for å forebygge sykefravær varierer. Likedan får lærere som utsettes for skader, vold og trusler svært ulik oppfølging, noen ingen i det hele tatt.

– Relevante arbeidsmiljøutfordringer blir ikke tatt tak i. For eksempel blir det sjelden problematisert at lærerne utsettes for store endringer og omstillinger i arbeidet. Bedrifter skal ifølge loven vurdere konsekvensen av endringer og omstillinger med de ansatte, for at endringene skal gjennomføres på best mulig måte. Medarbeiderne må ha en mulighet til å si ifra at dette går på helsa løs. Det er mangelvare i dagens skole.

– Hva venter du vil bli resultatet av tilsynssatsingen?

– At lærerne skal holde seg friske fysisk og psykisk og trives på arbeidsplassen. Det er greit å ha friske ansatte når vi skal lage en god skole. Mer konkret ønsker Arbeidstilsynet at påleggene skal være så godt formulert at de blir enkle å gjennomføre. Når påleggene lukkes får vi færre brudd på lover og regler i HMS- og arbeidsmiljøarbeidet. Arbeidsgiver har ansvaret for å sørge for et arbeidsmiljø der folk ikke blir syke eller skadet på grunn av arbeidet. Arbeidstilsynet skal kontrollere at arbeidsgiveren følger regelverket i arbeidslivet.

– Vil rektorer som ikke gjør lederjobben skikkelig bli sagt opp?

– Arbeidstilsynet vil gi pålegg med den hensikt å få til utviklingsarbeid i skolen. Kommuner og fylkeskommuner skal følge opp rektorene og se til at de er opptatte av forebyggende helsearbeid.

– Har du tro på at satsingen vil føre til et bedre arbeidsmiljø?

– Ja, selv om det er påvist over lang tid at skoler sliter med arbeidsmiljøproblematikk og dårlig inneklima og at lite har skjedd så langt. Poenget nå er at det blir gjort forbedringer med lærernes arbeidsmiljø framover. Både det at vi går inn i nær alle kommuner samt at alle sentrale parter deltar i prosjektet, gjør at mange får informasjon, blir engasjert og får mulighet til å påvirke sentrale myndigheter. Det er verdt å minne om at arbeidstakerne har et eget ansvar for å medvirke til et bedre arbeidsmiljø.

Gode erfaring med tilsyn i Møre og Romsdal

For tre år siden gjennomførte Arbeidstilsynet et omfattende tilsyn av arbeidsmiljøet i 24 grunn- og videregående skoler i Møre og Romsdal. Utdanningsforbundet i fylket har bare positive erfaringer med det.

– Ved de aller fleste skolene var folk glade for å få Arbeidstilsynet på besøk. Tilsynet ble sett som en veiledning til et forbedringsarbeid, sier John Arne Henden, som tilføyer at tilsynet gjorde en formidabel innsats.

Utdanningsforbundet tok initiativ til tilsynet. Nå ser fylkeslaget fram til det nasjonale tilsynet, som man håper vil bidra til ytterligere forbedringer i arbeidsmiljøarbeidet.

Henden tilføyer at skolene har mye å jobbe med når det gjelder å skape et bedre arbeidsmiljø. Resultatet fra forrige tilsyn viste at undervisningssektoren har omfattende arbeidsmiljøutfordringer.

– Et forsømt område

Den systematiske satsingen Arbeidstilsynet nå gjennomfører for å bedre arbeidsmiljøet i skolen, vil føre til forbedringer, tror nestleder i Utdanningsforbundet, Per Aahlin.

Han synes det er flott at tilsynet har valgt skolen som hovedsatsingsområde.

– I likhet med tilsynet har Utdanningsforbundet undersøkelser og rapporter som viser at det er mye som svikter når det gjelder arbeidsmiljøarbeidet i skolen. Jeg håper tilsynets satsing fører til systemer som ivaretar arbeidsproblematikken som er i skolen.

– Tror du skoler og kommuner vil prøve å skjule mangler ved arbeidsmiljøet?

– Mange vil nok frykte tilsynsrapporten. Tilsynets mål er imidlertid å få på plass gode rutiner for HMS- og arbeidsmiljøarbeidet. Det er bra at skoler og kommuner som ikke gjør jobben sin, får beskjed om hva som må gjøres.

– Enkelte av påleggene vil koste penger. Hva får deg til å tro at kommunene vil finne penger denne gang?

– Det er en skam at Norge i dag har de dårligste bygningene som elevenes og lærerens arbeidsplass. Kommunene må begynne å ta etterslepet angående vedlikehold alvorlig. Jeg har tro på et ytterligere press på kommunene.

– Viktig med dokumentasjon

Direktør for utdanning i KS, Eva Lian, er glad for tilsynet og at mangler i skolene blir dokumentert. – Men vi er bekymret for kommuneøkonomien, sier hun.

Hun tilføyer at regnskapene fra kommunene i 2008 viser et elendig resultat. KS har aldri tidligere registrert en så dårlig kommuneøkonomi.

– KS og staten er enig om at budsjettene bør gå i tre prosent pluss overskudd for å være tilfredsstillende. Regnskapene for 2008 viser at flertallet har underskudd, sier Lian.

– Hvor skal kommunene finne midler dersom Arbeidstilsynet avdekker store mangler i forhold til arbeidsmiljøet i skolene og som det koster penger å utbedre?

– Jeg kan ikke svare annet enn at KS vil følge dette opp. KS har regelmessige konsultasjonsmøter med regjeringen og vil gjøre det vi kan for å få til forbedringer i kommuneøkonomien slik at de pålagte forbedringene lar seg gjennomføre.

Det er viktig at tilsynet får fram utfordringene. Samtidig håper jeg at det som fungerer godt i skolen også kommer fram. Det er viktig å ha fokus også på det.

13 gode råd

Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i Danmark har forsket i hvordan bedrifter kan forbedre det psykiske arbeidsmiljøet. Utdanning bringer rådene deres videre i kortform:

1. Langsomme forandringer er de hurtigste.

2. Et godt arbeidsmiljø skal hele tiden gjenskapes.

3. Mistillit til andres motiver lammer prosessen.

4. Skap en profesjonell uenighetskultur.

5. Nei til kjærlighet – ja til anerkjennelse og respekt.

6. Lederen som sekretær for medarbeiderne

Meningsfulle arbeidsoppgaver krever at ledelsen fjerner hindringer og sikrer ressurser og innflytelse.

7. Hvis vi bare kunne få lov til å passe vårt arbeid

8. Inkludering og dialog er bra, men ikke nok

Møter og samtaler må føre til konkrete og synlige resultater.

9. Spørreskjema setter dagsorden, men løser ikke problemene

En kartlegging av det psykiske arbeidsmiljøet er vanskelig å omsette i direkte handling. Handling krever dialog, prioritering og fokus på det konkrete arbeid.

10. Innse manglene og dyrk mulighetene.

11. Det er vanskelig å holde båten på vannet når sjøen går hvit.

Når store forandringer skyller inn over organisasjonen, kreves ekstra innsats for å bedre det psykiske arbeidsmiljøet

12. Ingenting kommer av ingenting

Det krever tid, penger og energi å skape og opprettholde et godt psykisk arbeidsmiljø.

13. Meningen med arbeidet skapes i fellesskapet