Den forrige borgerlige regjeringen innførte en friskolelov som førte til at det ble opprettet en rekke nye friskoler eller privatskoler her i landet. Ikke minst så vi en utvikling det siste året av Bondevik-regjeringens levetid hvor det ble godkjent friskoler over en lav sko, og mange ble etter hvert bekymret over hvor langt dette gikk. Andelen elever i friskoler i videregående opplæring økte dramatisk, og mange følte et sterkt behov for å sette foten ned.
Ikke minst var bekymringen voksende i Kristelig Folkeparti, og dette ble det også gitt klart uttrykk for. Noe av det første den rød-grønne regjeringen tok tak i, var å fryse friskoleetableringene og å lage en ny privatskolelov, i allianse med Kristelig Folkeparti.
Om noen måneder kan situasjonen igjen snus helt rundt: Dersom Fremskrittspartiet gjør et så godt valg som meningsmålingene har vist den siste tiden, er det duket for en ny regjering og en ny friskolelov hvor det også blir åpnet for utbytte til eierne. Det sier utdanningspolitisk talsmann i Frp klart og tydelig i hovedoppslaget i denne utgaven av Utdanning (nr. 11/09). – Vi vil ikke at det skal være forbudt å tjene penger på skoledrift, sier Anders Anundsen.
Han forteller uten omsvøp at offentlige og private skoletilbud skal likestilles, og staten skal gå inn med 100 prosent finansiering av både private og offentlige skoler. Dersom en privat skoleeier klarer å få til en "effektiv" drift av en skole eller en privatskolekjede, skal eieren altså kunne hente ut millionutbytte av fellesskapets midler. Det er nok en god del potensielle eiere som allerede gnir seg i hendene.
Da utdanningsminister Kristin Clemet (H) i Bondevik-regjeringen frontet den nye friskoleloven i forrige stortingsperiode, var hun fornuftig nok til å innse at å åpne for utbytte til eierne var å gå for langt. Det ville kort og godt være for provoserende. Derfor ble det bestemt at eventuelle overskudd skulle pløyes tilbake til skolene – til det beste for elevene. Slik tenker de ikke i Fremskrittspartiet, der er det fritt fram og tut og kjør. Om noen er i tvil om hvem det mørkeblå og desidert største opposisjonspartiet i Norge har fremst i tankene, bør de lese intervjuet med Anundsen i bladet.
Noen vil sikkert innvende at dette er en politikk som aldri vil bli innført, Fremskrittspartiet står jo helt alene om den. Da bør de nok orientere seg litt bedre, for på Høyres landsmøte nylig var det bare så vidt motstanderne av å ta ut utbytte vant fram. Ved voteringen fikk motstanderne 142 stemmer, mens tilhengerne fikk 129. Og i spissen for tilhengerne finner vi tidligere leder i Unge Høyre – nå sentralstyremedlem – Torbjørn Røe Isaksen. Han er av mange sett på som en kronprins i partiet og vil helt sikkert kjempe videre for saken.
En ny, borgerlig regjering bestående av et stort og tungt Fremskrittsparti og et endringsvillig Høyre kan bli et dyrt eksperiment for norsk skole.
