Fremskrittspartiet går inn for at private skoleeiere skal kunne ta ut utbytte, samtidig med at skolene er 100 prosent finansiert av det offentlige.

I en meningsmåling 4. mai får Fremskrittspartiet en oppslutning på 24,4 prosent, Høyre 14,3 prosent, Venstre 5,9 prosent og Kristelig Folkeparti 5,3 prosent. Målingen er utført av TNS Gallup for TV2. Venstre og KrF har avvist å gå i regjering med Frp. Men Høyre og Frp holder døren åpen både for hverandre og for Venstre og KrF.

De borgerlige partiene Høyre og Frp, og sentrumspartiene Venstre og KrF, sier at de i hovedtrekk er enige om skolepolitikken og at de lett vil kunne samarbeide. Likevel finnes det skiller.

En undersøkelse gjort for Arbeiderpartiet i forkant av deres landsmøte viste at de fire opposisjonspartiene har større tillit i skolepolitikken enn regjeringspartiene. Mens 39 prosent hadde mest tillit til de borgerlige partiene, hadde 32 prosent mest tillit til de rødgrønne.

En åpnere friskolelov

Som største parti vil nok Frp mene at de bør få stort gjennomslag for sin utdanningspolitikk. Samtidig lanserer Frp en rekke ytterliggående forslag som ikke får støtte fra noen andre partier.

– Vi vil gå lenger enn det. Vi mener at alle godkjente offentlige og private opplæringstilbud må likestilles. Det betyr at alle skal få 100 prosent finansiering fra staten, inkludert bøker, materiell og utstyr i hele grunnutdanningen, sier Anders Anundsen, utdanningspolitisk talsmann i Frp og medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Skoler og utdanningsinstitusjoner skal få etablere seg fritt, men med felles lovverk og innenfor ett nasjonalt godkjenningssystem. For å få til det, må en lovendring til.

– Alle som etablerer skoler i Norge må følge lover og regler. Det gjorde ikke disse skolene. Forsøket på å organisere seg i flere selskaper for å omgå lovverket har jeg ingen sans for.

Derimot ønsker Frp å gjennomføre en lovendring som gjør det mulig for skoleeier å ta ut utbytte. - Vi vil ikke at det skal være forbudt å tjene penger på skoledrift, sier Anundsen.

Også Ine Marie Eriksen Søreide (H), utdanningspolitisk talskvinne i Høyre og leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, vil ha en mer liberal friskolelov enn dagens. Men Høyre vil ikke likestille private og offentlige skoler.

– Vi ønsker at friskolene skal få 90 prosent statsstøtte, slik at vi opprettholder et skille. Jeg synes heller ikke vi skal åpne for at skoleeier får ta ut utbytte, sier Eriksen Søreide.

Der er hun uenig med Unge Høyre-leder Henrik Asheim som har fremmet endringsforslag til forslaget til nytt partiprogram. Han vil at friskolene "innenfor et fastlagt regelverk kan få ta ut utbytte". Venstre og KrF er på linje med Høyre og støtter ikke Fremskrittspartiets syn.

Frp ønsker stykkprisfinansiering

I dag finansieres skolen ved at kommunene får et rammetilskudd fra staten. Skolene er også avhengige av kommunestyrenes prioriteringer. En slik finansiering vil Frp bort fra.

– Vi vil ha øremerkede midler til skolene ved at pengene følger eleven gjennom stykkprisfinansiering direkte fra staten til skolene. Sammen med fritt skolevalg mener vi det vil stimulere skolene til økt fokus på kvalitet og kompetanseheving. Statlig finansiering vil også sikre et likest mulig tilbud over hele landet, sier Anders Anundsen til Utdanning.

Frp vil finansiere høyere utdanning etter samme modell, slik at offentlige tilskudd til universiteter og høyskoler baseres på studiepoeng fra studenter som har bestått eksamen.

– Ved fastsetting av stykkprisen må det tas hensyn til at skolene har ulike driftskostnader avhengig av hvor de er lokalisert. Det må også gis ekstra tilskudd til elever som for eksempel har behov for ekstra norskopplæring. Men vi må ikke få et system der skolene setter diagnoser på flest mulig elever for å få størst mulig økonomisk uttelling. Vi har nå satt ned et utvalg som arbeider med å få til en modell. Arbeidet er selvsagt krevende, men når modellen først er på plass, vil vi få langt mindre forskjeller fra skole til skole og fra kommune til kommune enn hva som er tilfelle i dag, sier han.

– Nei, vi støttet overføringen av forhandlingsansvaret til KS og står fast ved det. Selv om staten skal finansiere skolene, skal kommunene fremdeles være skoleeier, sier Anundsen.

– Frps modell går for langt. Vi mener kommunene er best egnet til å finne ut av hva behovene er i skolen. Det er nødvendig med et forvaltningsnivå mellom stat og skole, mener Høyres Eriksen Søreide.

Foreldrestyrt skole

Frp mener foreldre bør få mer makt og innflytelse i skolene. Derfor har Anders Anundsen sammen med stortingsrepresentantene Jon Jæger Gåsvatn (Frp) og Åse Michaelsen (Frp) levert inn et forslag om lovendringer slik at kommunene kan innføre brukerstyring med foreldreflertall i skolens brukerstyrer.

– Dette har vært prøvd ut på skolene i Larvik. Evalueringen viste stor tilfredshet med ordningen, sier Anundsen.

Forslaget behandles i Stortinget 12. mai, men det blir neppe vedtatt. Etter det Utdanning kjenner til, vil ingen andre partier støtte forslaget.

– Foreldreinnflytelse i skolen er bra, men den ordningen vi har i dag der ingen grupper har flertall alene i driftsstyrene er en god ordning, mener Odd Einar Dørum, utdanningspolitisk talsmann for Venstre og medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Det samme synes både Eriksen Søreide og Dagrun Eriksen, nestleder i KrF og medlem i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

– Hva hvis en elev mener at han eller hun ikke har fått den undervisningen vedkommende har krav på? Står foreldrene da ansvarlig? Frp beveger seg ut i et vanskelig juridisk landskap her, sier Eriksen Søreide.

Anundsen er uenig. Han mener det på forhånd må avklares hva skoleledelse, lærere, foreldre og elever har ansvar for. – Vi må få til en fornuftig ansvarsdeling, mener han.

Mer disiplin og mindre mobbing

For å oppnå gode læringsresultater vil Frp ha mer ro og disiplin i skolen. Lærere skal fremstå som tydelige voksne og tydelige ledere. Frp vil også at skoleeiere og skoleledelse skal ha nulltoleranse for uro og mobbing. Korrigerende reaksjoner skal brukes aktivt, foreslås det.

– Når direktoratet begynner å blande seg inn i slike spørsmål, svekkes lærernes autoritet. Vi ønsker å oppnå det motsatte. Vi kan ikke først forlange ro og orden i skolen og så ta fra lærerne de sanksjonsmulighetene de har, sier Anundsen.

Heller ikke Eriksen Søreide har sans for det Utdanningsdirektoratet kom fram til etter at Elevorganisasjonen hadde klaget. Derfor har hun sammen med komitékollega Gunnar Gundersen (H) foreslått at "lærere skal ha rett til å utvise elever fra klasserommet". Saken drøftes i Stortinget 29. mai.

KrF foreslo på sitt landsmøte et eget mobbeombud i hvert fylke.

– I dag har Fylkesmannen ansvaret. Få tenker nok på å henvende seg dit. I tillegg har Fylkesmannen flere andre tilsynsoppgaver. Derfor vil vi ha et mobbeombud, sier hun.

Frp foreslår å etablere et uavhengig og frittstående skoleombud for å ivareta elevers og foresattes rettigheter.

Mer praksis i skolen

I Meldal kommune i Sør-Trøndelag ønsket skoleeier å gjøre det lettere for en skoletrøtt elev ved å gi et tilbud én dag i uken på bondegård. I TV2-nyhetene 29. mars kommer det fram at eleven er mer motivert, har fått bedre karakterer, og både gårdbruker og eleven har stort utbytte av ordningen. Imidlertid stoppet fylkesmannen ordningen fordi de mener den strider mot opplæringsloven. Bonden har ikke pedagogisk kompetanse, og får derfor ikke overta deler av undervisningen.

– At kommunen ikke får fortsette en ordning de har suksess med, forsterker poenget med at norsk skole er mer tilpasset teoretiske enn praktiske elever, sier Anundsen.

Sammen med to Frp-representanter i komiteen fremmer han forslag om "et mer fleksibelt regelverk for å få til tilpasset opplæring". Forslaget behandles i Stortinget 27. mai.

Historien om Meldal-eleven gjorde også inntrykk på Dagrun Eriksen.

– Dette er en sterk historie. Skolen må organiseres slik at vi tar bedre vare på elever med praktiske evner. Selvsagt skal barn lære å lese og skrive og regne. Men med økt kunnskapsfokus, blir elever med praktiske evner lett tapere. I tillegg synes jeg det er viktig at teoretisk sterke elever får et avbrekk fra all teorien gjennom praktiske fag, sier Eriksen.

KrF går i sitt program inn for å gjeninnføre praktiske valgfag i ungdomsskolen.

Først flere lærere, så heldagsskole

Ingen av opposisjonspartiene vil ha regjeringspartienes heldagsskole. De vil ha en frivillig skolefritidsordning (SFO), gjerne med leksehjelp. Men SFO skal ikke være en del av skoletiden. På sikt ønsker Høyre at timetallet utvides til 30 timer i uken.

– Men først må lærertettheten økes, sier Eriksen Søreide.

Dørum (V) er helt enig. Han mener regjeringspartiene prioriterer feil når de utvider skoledagen før det nødvendige antallet lærere er på plass.

– Vi vil ha flere lærere og godt utdannede lærere først, understreker Dørum.

Dagrun Eriksen ville at landsmøtet i KrF skulle vedta 18 til 20 elever per lærer maksimum. Men det syntes partifellene hennes ble for dyrt. I stedet går partiet inn for nasjonale standarder for lærertetthet.

– De rødgrønne lovte 1600 nye lærerårsverk. Utdanningsdirektoratet kom fram til at antall årsverk fra i fjor til i år økte med åtte. Jeg skjønner godt at Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland er skuffet. Dette kunne vi unngått med å innføre stykkprisfinansiering, hevder Anders Anundsen.

Karakterer fra 5. trinn

Høyre og Frp er helt enige om at elever bør få mer eksakte tilbakemeldinger på læringsresultatene sine. Derfor ønsker de karakterer fra 5. trinn. Eriksen Søreide mener karakterer fra 5. trinn bør innføres kun når skolens personale og foreldrene vil. Leder i Unge Høyre, Henrik Asheim, mener derimot at alle elever bør få karakterer fra 5. trinn, og det ble også vedtatt på partiets landsmøte.

Frp mener samtlige elever bør få karakterer i alle grunnleggende fag fra 5. trinn. I tillegg vil partiet ha karakterer i orden og oppførsel fra 3. klasse.

Dagrun Eriksen (KrF) er uenig. Med det teoripresset som allerede er i skolen, kan karakterer på 5. trinn bare føre til at enda flere får problemer, sier hun. Unge Høyre vil også teste alle 1.-klassinger og dele dem inn i grupper etter kompetansenivå. I tillegg foreslår de opptakskrav i ungdomsskolen; i matematikk, engelsk og norsk. De som ikke er klare skal få tilbud om sommerskole.

Vil tilbake til spesialskolene

I Frps forslag til program står det at inkluderingen i norsk skole har gått for langt og medvirket til en reduksjon av læringsresultatene. Barn med spesielle lærevansker bør ikke nødvendigvis integreres i den ordinære skolen, slår partiet fast. Likevel mener de at barn med spesielle lærebehov må få tilrettelagt undervisning, slik at de i størst mulig grad kan tilegne seg grunnleggende kunnskaper. Men opplæringen skal skje i spesielle klasser eller på egne skoler. For å sikre at elever med spesielle behov får et godt grunnskoletilbud, skal det betales en høyere stykkpris for dem. Elever som mangler forutsetninger for teoretisk læring må ikke bli stilt overfor krav som gjør dem til tapere, heter det i programforslaget.

Både Venstre, Høyre og KrF ivrer for å få flere yrkesgrupper inn i skolen som kan avlaste lærerne. De vil ha barnevernsarbeidere, sosionomer, spesialpedagoger og andre inn til å ta seg av viktige oppgaver angående elevenes psykososiale miljø. I tillegg vil de styrke skolehelsetjenesten.

På ett område har Frp funnet sine meningsfeller i SV. Det er i spørsmålet om skolemat.

Når skoledagen øker i lengde, vil partiet innføre et skolemåltid i grunnskolen. Måltidet skal gi stimulans til innsats resten av skoledagen, samtidig som elevene lærer sunne matvaner.

Verken Høyre eller de to sentrumspartiene vil bruke penger på skolemat. Andre oppgaver som flere lærere og mer etter- og videreutdanning er langt viktigere, mener de.