Det kan nevnes kunnskapsministerens plutselige utspill om mer fysisk aktivitet uten forutgående plan om innhold, metoder mv. og mer praksisrettet undervisning i ungdomsskole og vg. skole som medisin mot stort fravær.

Bakteppet var ”Pisakrisen”, da alt så ut til ”å gå til pisis”. Nå var vel Norges rangering ingen katastrofe, selv om sjokkbølgene gav sunamilignende dragsug langt inn i regjeringskontorene, noe som også førte til press mot femåringen som skolejente eller skolegutt.

Hva så?

Man må haste langsomt og spørrende. Både forskning og erfaring tyder på at barn kan overbelastes av informasjon. Når kunnskapsministeren planlegger førskolebarns liv fra 5-årsalderen underlagt skoleregimets praksis, da bør faglige varselklokker ringe. Professor Tom Tiller bruker i ett av sine pedagogiske tema begrepet ”den andre dagen” for å beskrive egen læring, den dagen han ikke var på skolen. Her prøver han å bevisstgjøre oss pedagoger og foreldre, kanskje også pisaskremte politikere, på at læring er så mangt, og kan ikke støpes inn i politikernes ferdige former som skal tilpasses konkurransesamfunnets velstandsfilosofi. Den uformelle læringen, som i førskolealder er fundamental gjennom leken, må ikke forstyrres av vetteskremte politikere. Det kan være på sin plass å sitere professor Nils Christies uttalelse i Dagbladet: ”Opprør bør skapes mot den fantasiløse tro at kunnskap i hovedsak må tilegnes i bygninger kalt skole”. (jmf. Nils Christies bok: «Hvis skolen ikke fantes», 1971). Er snuoperasjonen i vg. skole mot praksisrettet lærlingeordninger en erkjennelse av Christies uttalelse? Et apropos: Som mangeårig ped.psyk. rådgiver anbefalte jeg bl.a. lofotfiske sammen med sin far for en 8.klassing som alternativ for skole.

Det blei et viktig og nødvendig møte med livet som gav ny innsikt og inspirasjon for læring.

Den finske hjerneforskeren Matti Bergstrøm roper et varsko i boka ”ELEVEN – den siste slaven” allerede i 1982 (Praxis Forlag). De små ungene i førskolealder må ikke overbelastes med teoretisk påtrykk a la skole. Hjernene deres må ikke forstyrres i sin naturlige utvikling. Det kan få katastrofale virkninger. Han snakker om hjernens verdikapasitet, empati, sosial utvikling og verdivurderinger satt opp mot samfunnets påtrykk med formell skolekunnskap. Han går så lang at han påstår at de unges revolt og kraftige protester har med dette å gjøre. Det eneste de har å mobilisere mot samfunnets påtrykk er den ressursen de besitter som er kraften, uttrykt i det vi noen ganger opplever som vold. Dette er et slaveopprør. Derfor tittelen: ”Eleven – den siste slave.” Hans Flaaten, styrer i Arken barnehage i Moss, sier med 40 års fartstid i barnehagen bl.a. i  artikkelen ”Barnet – den siste slave” følgende: ”Man kan undre seg hvorfor det er blitt en sosialistisk kampsak at foreldre skal være minst mulig sammen med sine barn…. Det kan dessverre se ut som om barnet er blitt en salderingspost i vårt hektiske Velstands-Norge.” Han spør videre: ”Kanskje vil kommende generasjoner, når de skal skrive historien om vår postmoderne tid med undring se tilbake, og stille seg spørsmålet om hvorledes det var mulig at en hel generasjon foreldre og politikere forlot barnet, til fordel for en kortsiktig materiell levestandard og egoistiske interesser.”

Homo ludens – det lekende menneske

Med nylig avdøde 96 år gamle Arne Ness, den lekende filosofiprofessoren, i tankene. Burde ikke fagfolk på småbarnsområdet kreve av politikerne at det nå bremses på iveren med å få alle barn fra null til tre år inn i barnehagen, som vel nok har leken som styrende prinsipp for læring, men der tendensen, etter politikernes påtrykk, mer og mer, tidligere og tidligere, er å lage skole av barnehagen? Ingen vet hva eksperimentet med alle disse småtassene vil føre med seg, for utdanningen har ikke tatt høyde for denne ”yngrebølgen”. Hvor blir det av foreldrekontakten og hva med den rofylte leken i et trygt hjemmemiljø for disse små ”uferdige” menneskene? Hvor mye forstyrrelse og uro tåler 0-1-åringene før det blir skadelig for utviklingen? Dekan Ivar Selmer-Olsen, leder for førskoleutdanningen ved Dronning Mauds Minne, Høgskolen i Trondheim, hevder at fokus på barns lek og omsorg er svekket til fordel for instrumentell skolerelatert virksomhet i barnehagen. (Vårt Land 19.01.2009) Fra høyste hold har en fått beskjed om å fokusere på A-B-C og 1-2-3, stikk i strid med hva mange pedagoger mener. ”Læringen må ikke gå på bekostning av omsorgen”, uttaler Ida Brandzæg, psykologspesialist ved Nic Waals institutt. Hvor får det trygge lekende småbarnet plass i en til tider kaotisk urolig barnegruppe? De små har også behov for ensomheten og roen.

For barnets eller de voksnes (samfunnets) skyld?

Barnets tre første leveår bør være i hjemmet i nærkontakt med sitt biologske opphav. En må anta at dette gir større muligheter for tilknytning og større muligheter til selvvalgt aktivitet innen nære og trygge rammer med den biologiske omsorgspersonen fysisk og psykisk nær. Når SV`s leder Inge Ryan i Vårt Land (22.mai 2008) hevder at barnehagereformen er viktig ”..for barnas skyld, for rettferdighetens skyld, og for å skape en bedre fremtid for alle”, da spør han ikke hva et utvalg for Redd Barna har uttalt: ”Barna har tapt velferdsutviklingen, som har gått på bekostning av de verdiene som betyr mest for barna: sosialt fellesskap, omsorg og ro.” Jeg antar Redd Barna med ”sosialt fellesskap” her fremhever foreldre-barn-relasjonene, som ved adskillelse til barnehagen fratar barna dette. I programmet ”Mellom himmel og jord” (NRK P1 6.april 2008) hevder psykologiprofessor Turid Susanne Berg Nilsen, forsker på foreldre-barn-relasjonene, følgende: ”Det vi ser er at hyppig adskillelse fra den foretrukne tilknytningspersonen barna har er uheldig”. En må anta at ”den foretrukne tilknytningspersonen” i de fleste tilfeller er mor, for biologien, skulle en anta, har større betydning enn alskens likestillingsfilosofi (knf. tilknytningsteoretisk forskning). Men jeg tar selvfølgelig forbehold om at også barn-far- relasjonen er sentral. Når barn stadig rives ut av stabile hjemmesituasjoner fører det til uro og stress. En tysk forsker har påvist at stresshormonet kortison er høyere hos de yngste barnehagebarna enn for dem som er hjemmeværende (Vårt Land 28.mai 2008).

Faktisk er det vel slik at Ryans ”for barnas skyld” langt på veg må omskrives til ”for samfunnets og de voksnes behov”. Dette er dessverre i tråd med hva NHO-direktør Sigrun Vågeng uttrykker seg på en ”barnevennlig” måte: ”Vil du skape dyp interesse for noe spesielt hos barn, må du starte så tidlig som mulig”. Hvor tidlig? ”Ingeniører skal krøkes i barnehagen” (Vårt land 26.08.08). Simon Tveitereid (Dagbladet 04.09.08) spør: ”Hva trenger en ettåring”? Han spør hvorfor 70% av alle ett- og toåringene skal i barnehage. Og videre: Hvordan former det disse små menneskene? Er det så sunt for barnehagebarna som Solhjell påstår? Tveitereid hevder at …”Ingen moderne forskning viser at barn fra vanlige hjem blir flinkere på skolen av å gå i heldagsbarnehage allerede fra ett års alder.” Rent ille blir vel dette når utdannet personell mangler i barnehagene og reservistene må hentes inn ”fra gata”, selv om erfarne, velvaksne, mødre som både har erfaring, klokskap og et kjærlig ”grep”, til tider kan være gode alternativer til uerfarne, nyutdannede bedrevitere på ”statsautorisert oppdragelse”.

Heldagsbarnehagen og heldagsskolen

Barnehagen er i dag nærmest et heldagsopphold for alle barn frem til skolealder. Trøtte foreldre skal dermed ivareta foreldrerollen med trøtte/utslitte barn i løpet av 2-4 timers såkalt «kvalitetstid», som bygger på filosofien om at ikke lengden på samvær er avgjørende, men kvaliteten. Dette er en illusjon.

Heldagsskolen presenteres i disse dager som en viktig programpost i Arbeiderpartiets og SV`s partiprogram. Også her bør tidsaspektet med foreldresamvær i tid drøftes. Skolen strever med mobbing og adferdsvansker og ønsker mer samarbeid med hjemmene. Hva skal dette samarbeidet omfatte? Styrking og bevisstgjøring av foreldrerollen og hjemmesituasjonen? Eller mer myndighet fra foreldrene overlagt skolen? Skal hjemmet styrkes til å bli et fast punkt i barns liv nytter det ikke med mer tid i skolen. Profesjonaliseringen av all oppdragelse innenfor skolens vegger er verken rett eller godt for barnet. For barneoppdragelse, som er foreldrenes rett og plikt, trenger tid. Og - en fristes å spørre: Hvor kommer «arbeidsmiljøloven for barn» til anvendelse, de som har over 40 timers ”arbeidsuke”. 6-timersdagen har da fra venstresidas politikere blitt foreslått for vanlige arbeidstakere. Ikke å undres over at mange, særlig de minste barna, er helt utslitte når fredagen er slutt i barnehage og skole.

Men slik kan det gå når politiske partiprogrammer skal presses nedover hodene på både små og store, uten å vite hva en holder på med. Var det så dumt med kontantstøtten som tross alt gav muligheten for et valg: hjem og foreldreoppdragelse i beste forstand? At foreldrene fikk sine barn tilbake, knf.  tidligere statsråd for arbeidepartiet, siviløkonom, Hallavrd Bakke i Klassekampen (komentar til hva BT skriver om at alle kritiske innvendinger mot kontantstøtten har slått til): ”Knapt noen av de kritiske innvendingene som ble fremført mot ordningen (kontantstøtten), har slått til”. Dette var kanskje et utsagn AP ikke ønsket fra egne rekker? Frie valg om selv å oppdra barn må nå vike plassen for en firkantet politikermodell som synes å ha kun ett mål: ensrettede, ferdigstøpte arbeidsmaur som slaver i velferdsstatens produksjonsfilosofi, som bifalles av både politikerflertall og NHO. For både mor og far skal realisere seg for egen og for samfunnets skyld - ut å tjene penger. ” Hvorfor er det så få som med kraft hevder at foreldre nettopp  realiserer det beste i seg ved å ta seg av sine barn, spesielt de nyfødte og de yngste? Det er samfunnets desidert viktigste ”jobb”, hevder psykiateren Dag Coucheron. (Vårt Land 24.03.09). Kanskje burde reformkåte politikere lytte spørrende til slike signaler og tenke: Hva er samfunnet mest tjent med: En styrket foreldre-barn-relasjon, eller institusjonaliserte fellesløsninger som ikke makter å møte det enkelte barns behov? Er barnet av i dag ”den siste slave”?