IKT-bruk i grunnskolen har stagnert
IKT-skillet mellom grunnskole og videregående øker, og forskjellen har aldri vært så stor som nå ifølge den ferske undersøkelsen ITU Monitor 2009.
Prosjektleder for ITU Monitor, Vibeke Kløvstad, sier norsk skole er i verdenstoppen når det gjelder tilgangen på datautstyr. – Men digital kompetanse handler ikke lenger om utstyr, la hun til. (Foto: Jørgen Jelstad)

 

– Grunnskolen har stagnert faglig og pedagogisk i bruk av digitale verktøy, sa Morten Søby, leder for Det nasjonale forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanning (ITU) da de presenterte tallene for 2009.

Undersøkelsen ITU Monitor kartlegger skolens digitale tilstand annethvert år gjennom å undersøke faglig og pedagogisk bruk av IKT på 7. trinn, 9. trinn og 2. trinn på videregående skole. Ifølge årets tall er det fortsatt lang vei å gå før norsk skoles nye grunnleggende ferdighet, digital kompetanse, er blitt en del av grunnfjellet i norske klasserom.

 – Bør være bekymret

Prosjektleder for ITU Monitor, Vibeke Kløvstad, sier norsk skole er i verdenstoppen når det gjelder tilgangen på datautstyr.

– Men digital kompetanse handler ikke lenger om utstyr. Det handler om bruken av utstyret, sa Kløvstad fra podiet mens hun presenterte tall som viser at bruken av IKT går nedover i grunnskolen, mens man ser en positiv trend i videregående skole.

Hun mener de ansvarlige for å implementere digital kompetanse i skolen bør være bekymret over at forskjellene mellom elevene i dataferdigheter kan være med å skape større sosiale forskjeller.

Rapporten sier:

”En elev fra et ressurssvakt hjem, som går på en videregående skole som gir lite støtte for læring med IKT etter endt utdanning, løper en høy risiko for å kunne mangle viktig kompetanseformer som kreves i arbeidsliv eller høyere studier.”

– Digitale ferdigheter må og bør utvikles før sekstenårsalderen. Skal du lære noen å svømme, så må du fylle bassenget med vann før de er blitt seksten år, sa Kløvstad.

 Mest brukt i norsk

Noen av hovedfunnene i undersøkelsen viser:

· Gapet mellom grunnskole og videregående skole i digital kompetanse øker.

· Lærerne rapporterer om forholdsvis begrenset bruk av digitale læringsressurser.

· Datamaskinen brukes mest hyppig i faget norsk.

· Det ser ut til at skiller i digital kompetanse er knyttet til elevenes skoleprestasjoner og foreldrenes utdanningsnivå.

· Skoler som satser på IKT ser ut til å ha elever med bedre digitale ferdigheter.

· Utfordringen er ikke lenger infrastruktur, men hvordan IKT brukes faglig.

· Elever opplever god tilgang på datamaskiner ved behov, men skillene er fortsatt store mellom skoler, fra en tilgang på én elev per datamaskin til en tilgang på én datamaskin per 16 elever.

– Overlates til tilfeldighetene

ITU Monitor kommer med flere forslag til hva som må gjøres for å bedre den digitale kompetansen. De mener drift og innkjøp av IKT må profesjonaliseres, at skoleledelsen må jobbe systematisk med IKT, kompetanseheving blant lærere må prioriteres og det må bli tatt i bruk flere digitale læringsressurser der det gir mening.

– Slik det er nå, er det ofte ingen systematisk tilnærming til IKT. Det overlates til tilfeldighetene og ildsjelene, sa Kløvstad.

Du finner ITU Monitor 2009 her: http://www.itu.no/Datakompetansen+for+svak+i+norsk+grunnskole. 9UFRDGZV. ips

Du finner evalueringen her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/rapporter/2009/evaluering-av-nasjonal-digital-laringsar. html? id=570359

Vil ha flere digitale læremidler

Nasjonal digital læringsarena, NDLA, som er et samarbeid mellom fylkeskommunene og tilbyr digitale læremidler på nett til videregående skoler, er nylig evaluert på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. NDLA får skryt for god faglig kvalitet på innholdet på dagens sider, men det understrekes også at stofftilfanget er tynt på enkelte områder. Evalueringen peker på at fylkeskommunene som eiere bør innta en aktiv rolle overfor sine skoler for å innføre mer bruk av digitale læremidler og dermed redusere elevenes utgifter.

I en pressemelding sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell at regjeringen ønsker bedre tilgjengelighet og flere interaktive læremidler.

– Men læreboka vil nok fortsatt dominere i norsk skole i overskuelig framtid, sier Solhjell.

 

 

FOR NETT:

Du finner evalueringen her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/rapporter/2009/evaluering-av-nasjonal-digital-laringsar. html? id=570359

 


Kommentarer:
Navn:
Tittel:
Epost:
Kommentar:
NB! Innlegget vil ikke vises med en gang. Du får en e-post fra oss når det ligger ute.
annonser annonser: