Kristoffer Anton Jonsrud og vernepleier Kristine S. Jenssen (Foto: Thor Nielsen)

Denne artikkelen er temasak i Utdanning nummer 21/09.
Fakta om saken finner du helt nederst i artikkelen.

Midtlyngutvalgets utredning om omorganiseringen av spesialundervisningen holder ikke mål fordi den svekker elevene med størst behov, utelater minoritetsspråklige og rammer lærerne som får alle elevene inkludert i klassen uten mer penger. Kritikken kommer fra utvalgets egne medlemmer, ulike fagmiljø og skolefolk. Høringsfrist er 27. november.

Rektorer fordømmer utredningen

Rektornettverket i Midtbyen i Trondheim er sterkt kritiske til utredningen ledet av deres egen kommunaldirektør, Jorid Midtlyng. – Tilbudet til de svakeste elevene svekkes. Og lærerne får elevene i fanget - uten ekstra ressurser! sier rektorene.

– Utvalget konkluderer med at alle elever har det best i klasserommet. Dette er virkelighetsfjernt og dårlig dokumentert! En slik alminneliggjøring av spesialpedagogikken svekker elevenes tilbud og deres individuelle rettigheter, sier rektor på Åsveien skole, Turid Stenseth, spesialpedagog med solid grasroterfaring fra feltet.

– Utvalget sier at det beste for elever med særskilte behov er å integrere dem i klasserommet. Hva blir resultatet for disse elevene. Hvordan skal vi forsvare overfor lærerne at de får elevene i fanget - uten ekstra ressurser? Som rektorer må vi stå opp for våre elever og lærere. Vi må si fra når skolehverdagen blir umulig! sier hun.

Det er tidlig morgen på Åsveien skole. Samme dag holdes en konferanse om Midtlyngutvalget i byen. Utdanning skal dit, men møter altså først ”grasrota”: rektorene Iren Rambraut, Selsbakk skole; Ingjerd Finsaas Kvisvik, Lianvatnet skole; fagleder ved Åsveien skole og ressurssenter for autisme Anne-Grethe Tøssebro og morfar Per Ketil Jonsvold, som har barnebarnet sitt på autismesenteret.

Rektornettverket i Midtbyen, det vil si en fjerdedel av Trondheims rektorer, er blant de første med høringsuttalelse til Midtlyngutvalget. De skriver: ”Utredningen er … preget av til dels mange motsigende og lite dokumenterte utsagn”. ”Utredningen har for ensidig fokus på allmennpedagogiske løsninger og for lite på de dilemmaer som oppstår i praksis når det gjelder elever med spesielle behov…”, ”Resultatet av begrepsbruken kan bli at allmennlæreren blir sittende igjen med ansvaret for en enda vanskeligere virkelighet enn vi har i dag.”

– Er uttalelsen et grasrotoppgjør mot Midtlyngutvalget?

– Ja. En så omfattende utredning blir i liten grad lest av lærerne. Grasrota i denne saken blir vi rektorer, sier Stenseth.

Hun er overgitt over konsekvensene Midtlyngutvalget kan få for hennes skole. I 25 år har hun kjempet for et tilrettelagt tilbud for den tyngste gruppa av elever med autisme og store sammensatte lærevansker i Trondheim. I høst kom endelig vedtaket om at tilbudet utvides til å omfatte veiledning til elever med autisme i grunnskolen i byen.

– Dette vil utvalget avskaffe! Varige spesialgrupper av elever med samme diagnose foreslås lagt ned! Hvordan skal det gå, når enkeltlærere i skolen skal overta elevgruppa uten  kompetanse eller ekstra ressurser, sier fagleder Tøssebro ved senteret.

Rektor Kvisvik skyter inn:

– Loven sier at elever har rett til en type positiv diskriminering dersom de ikke får nok utbytte av den ordinære undervisningen. Vi mener det kan være å gi ulik opplæring, ikke bare ekstra tilrettelegging i klassen.

– Når utvalget foreslår å legge ned spesialpedagogiske sentre som Åsveien, gjør de det uten å drøfte hvordan spisskompetansen sentrene har, skal utvikles og ivaretas. Det er lite kunnskap om autisme i skole og barnehage. Utvalget har ikke rådført seg med de spesialpedagogiske miljøene innen vårt felt før de kom med sine forslag. sier Tøssebro.

Uholdbar ressurssituasjon

– Dersom Midtlyng-innstillingen går gjennom, øker assistentbruken i spesialundervisningen.  Utredningen er starten på å avskaffe spesialundervisningen, sier rektor Iren Rambraut på Selsbakk skole.

Hun tror ikke skolene får en øre mer til spesialundervisning, selv om flere elever skal integreres i klassen. Hun tror heller ikke det blir mer hjelp å få fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) til elevgruppa, selv om utvalget foreslår å styrke tjenesten. Hun slutter seg til bekymringene rundt økonomien:

– Rektornettverket gikk allerede i vår ut med at ressurssituasjonen angående elever med spesielle behov er uforsvarlig. Nedskjæringer i år ga færre lærerstillinger. Da blir elever med behov for tilpassede løsninger ekstra sårbare. I Trondheim har vi gjennom flere år arbeidet for å redusere enkeltvedtak til fordel for tilpassede løsninger. Men for å lykkes med dette trengs nok ressurser. Til den vedtatte styrkingen på 1.- 4. trinn i høst fikk vi to millioner kroner til økt lærertetthet ved 35 barneskoler. Ut fra rammebevilgningene skulle vi hatt 13.

– I ungdomsskolen mangler vi ressurser til et godt tilbud for utviklingshemmede. Og med økte kompetansekrav, ny vurderingsforskrift og dokumentasjon tåler ikke lærerne flere oppgaver. Og nå vil utvalget innføre Læringsboka uten at dens funksjon, omfang og juridiske status er utredet! sier Rambraut.

Finsaas Kvisvik synes det er rart at utredningen ikke har drøftet hvorfor dagens spesialundervisning mislykkes.

– Når de sies i utredningen at spesialundervisning har liten effekt, er det fordi den er for dårlig og for en stor del drives av ufaglærte. Forskning viser at spesialundervisning virker positivt når den drives av faglærte, når den blir tilrettelagt for den enkelte og når man tar høyde for kompleksiteten, sier hun.

Stenseth frykter at kommunene i enda mindre grad holder seg til dagens lovverk dersom forslaget fra utredningen blir vedtatt om å erstatte retten til spesialundervisning, paragraf 5.1, med en ”rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen”, uten enkeltvedtak.

– Hvorfor skulle kommunene lytte mer til de fine ordene fra utvalget enn til lovverket? sier hun.

Grasrota skal tilbake på jobb. Utdanning slår følge med Per Ketil Jonsvold til Ressurssenteret for autisme på Åsveien. Her møter han barnebarnet Kristoffer Anton, tydelig glad for å se morfaren.

– Det er tragisk om tilbudet her blir nedlagt, utbryter morfaren.

– Her blir gutten tatt godt vare på, får den opplæringen han har behov for og har det bra. I en vanlig klasse blir han forstyrret, det har vi erfart. Her får han være med de andre i friminutt og timer der han kan ha utbytte. Vi foresatte opplever at kampen for et godt tilbud for de aller svakeste er beintøff, hele tida! sier han.

På ovennevnte konferanse seinere på dagen, spør fagleder Tøssebro fra salen om det virkelig er slik at Åsveien ressurssenter skal legges ned?

Jorid Midtlyng og de to øvrige representantene fra utvalget, Einar Christiansen og Øystein Lund, unngår å svare på spørsmålet. Det oppfatter Tøssebro som svar godt nok.

Kritikerstorm fra ulikt hold

Høringsrunden pågår om Midtlyngutvalgets innstilling. Fem av utvalgets 16 medlemmer mener den ikke svarer på oppgaven.

KS vil i sin høringsuttalelse slutte seg til særmerknadene fra sin representant i utvalget, rådgiver Jorun Sandsmark. Hun tilhører mindretallet på fem som uttaler at utredningen ikke svarer på mandatet om å beskrive, analysere og vurdere spesialundervisningen for å komme fram til konkrete forslag til en helhetlig tiltakskjede.

– Utredningen tilslører også uenigheten i utvalget, sier Sandsmark, som er den i utvalget som har tatt flest dissenser, som KS slutter seg til.

–Innfallsvinkelen om integrering av alle elever blir for generell og hva som er ”bedre læring”, særskilte behov” er ikke drøftet. Mangfoldet i elevgruppa kommer ikke fram; den tunge elevgruppa forsvinner. Dilemmaene lærerne, skolen og kommunene kommer opp i med for lite ressurser, er ikke diskutert, sier hun.

Sandsmark er for en reorganisering av Statped, slik utvalget foreslår. Men hun mener forslagene i utredningen ikke er godt nok utredet: – Det må brukes tid på å utrede hvordan en skal beholde og videreutvikle spisskompetansen for å oppnå en god fordeling av spesialpedagogisk kompetanse mellom skole, kommune og stat, sier hun.

Kritikk fra forskermiljø

– Midtlyngutvalget idylliserer spesialundervisningen i klasserommet, mener stipendiat Marit Uthus ved pedagogisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

– Utvalget ser seg blind på det inkluderende fellesskapet – uten å problematisere hvor vanskelig dette er å få til i praksis.

Uthus har studert hvordan spesialundervisningen praktiseres i dag gjennom dybdeintervjuer med 12 spesialpedagoger. Arbeidet inngår i et større forskningsarbeid om skolen som arbeidsplass.

– Mine foreløpige funn viser at utstøtingsmekanismene i skolen er sterkere enn noen gang på grunn av prestasjonsorienteringen. Elever med særskilte behov er ikke ønsket i klassen, sier Uthus, og tilføyer at det er forbausende at utvalget ikke berører denne problemstillingen.

– Det er avdekket ekstreme og uverdige forhold i spesialundervisningen i dag, påpeker Uthus.

Hun sier at hennes informanter tenker både/og når det gjelder elever med spesialpedagogiske behov: Noen elever har det best når de kan være både i klasse og i egne tilbud.

– Hvis utvalget, slik de sier, vil lage en rommelig undervisning, må det være plass til både/og. Det er på tide å erstatte det problemfokuserte synet på spesialundervisning som råder i dag, med spesialpedagogenes mer helhetlig blikk for hva som er det beste for eleven. 

Brukernes syn

– For utviklingshemmede er det ingenting å hente i utredningen. Og lærere vil ikke finne ett godt råd, mener Jens Petter Gitlesen, leder av Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

– Utredningen er full av departementalt tomgangsspråk, generelle anmodninger og uspesifiserte utsagn. Det er i liten grad klasseromskompetanse i utvalget, hevder han, og tilføyer at utvalget hopper bukk over utfordringen i dagens skole: Aldri har så mange elever fått spesialundervisning alene eller i grupper på fem som i dag, ca. 29 000. Og aldri har det vært avdekket flere lovbrudd i opplæringen.

– Forslagene i utredningen bedrer ikke rettstilstanden for disse elevene. Derimot foreslås en nedbygging av det statlige pedagogiske støttesystemet for i stedet å styrke kommunal PPT – i gjennomsnitt med en kvart stilling per kommune! Den styrkingen kan vi se langt etter så lenge pengene ikke er øremerket. Hvor skal lærerne etter dette få hjelp med spesialundervisningen? Utredningen bør rett i skuffen, sier Gitlesen.

– Jeg savner konkrete forslag om hvordan vi skal få til en inkluderende skole, hvilken

kompetanse som trengs, og hvordan kompetansen skal nå ut til dem som trenger den.

Savner virkelighetstilnærming

– Utredningen tar ikke utgangspunkt i virkeligheten, sier sektorsjef for skole og barnehage i Lillesand, Brit Lauvrak Andersen.

– At ” alle barn og unge skal være en del av et inkluderende fellesskap som gir mulighet for læring og utvikling”, lyder godt. Men jeg hadde ønsket at utvalget drøftet hvordan kommunen skal få til dette, drøftet dilemmaene for elever, foreldre og kommunen når vi skal lage god opplæring i en inkluderende skole, sier hun.

Endringen av det statlige pedagogiske støttesystemet for å bringe kompetansen til kommunene synes hun er vel optimistisk.

– Små kommuner med liten PPT vil måtte kjøpe kompetanse fra Statped. I Lillesand bruker vi for eksempel Sørlandets kompetansesenter mye. Vi vil lide under at det legges ned.

Hun er ikke begeistret for forslaget om Læringsboka, og spør hvordan den skal brukes, hvem som skal eie den, hva slags juridisk status skal den ha.

– Dette må utredes grundig før noe slikt innføres, sier hun.

Hun er videre usikker på om det er rett å erstatte paragraf 5,1 i loven om rett til spesialundervisning med ”rett til ekstra tilrettelegging” uten enkeltvedtak, slik det foreslås.

- Jeg vil se jussen utredet, før jeg går inn for dette, sier hun.

Kompetansesentrene: Vi trengs

– Å legge ned de statlige sentrene for sammensatte lærevansker (SLV) pulveriserer kompetansen og reduserer kommunenes muligheter for å få hjelp i kompliserte elevsaker, hevder Knut Slåtta ved Torshov kompetansesenter.

Dette senteret skal i likhet med de øvrige sentrene for SLV bygges ned, 80 prosent av ressursene fjernes.

– Mesteparten av innsatsen blir dermed borte når det gjelder elever med utviklingshemming, komplisert AD/HD eller Tourettes syndrom, nonverbale lærevansker, minoritetsproblematikk kombinert med lærevansker, hevder han.

Samarbeidsforumet ved Torshov kompetansesenter har avgitt høringsuttalelse til utredningen. Her heter det: ”Kommunene er ikke klare til å overta det arbeidet sentrene gjør i fag, og tilbudet til brukerne blir skadelidende. PP-tjenesten har ikke den ønskelige kompetansen innenfor området store sammensatte lærevansker, og vil ikke få det i nær framtid”.

NAFO: Minoritetsspråklige elever utelatt

– Jeg er bekymret over at minoritetsspråklige med spesialpedagogiske behov er utelatt i utredningen. Det er en ansvarsfraskrivelse, sier seniorrådgiver Liv Bøyesen ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring.

Hun sier at utredningen begrunner dette med at Østbergutvalget vurderer opplæringen av minoritetsspråklige.

– Men de skal bare se på den vanlige opplæringen, ikke på elever med spesielle behov, sier hun og påpeker at minoritetsspråklige i større grad enn andre faller utenfor i skolen.

 – Derfor er det uhyre viktig at de blir kartlagt og utredet på en sikker måte slik at de kan få adekvat hjelp. Hvordan det skal skje, burde vært drøftet i utredningen. 

Midtlyngutvalget: – Vi har svart på oppgaven

Utvalgsleder Jorid Midtlyng parerer kritikken med at ulike syn på dokumentets kvalitet og forslag er naturlig.

– Oppdragsgiver mener vi har svart på oppgaven, sier hun.

Hun sier at utfordringen har vært å få til en bedre undervisningsorganisering slik at alle elevene får utnyttet sitt potensial.

– Utredningen foreslår en retning på dette arbeidet. Hvis man ikke liker forslagene, oppfordrer jeg alle til å komme med andre forslag i høringsprosessen, sa hun på konferansen i Trondheim.

Hun sa at utvalget har vært pålagt å holde seg innenfor dagens ressursramme. Når utvalget går inn for å styrke enkelte områder, må ressurser tas fra andre.

– Utvalget går inn for statlige regionale tjenester i tett samspill med kommunene, samt en styrking av PPT. Et omfattende kompetanseprogram er lagt inn. Målet er å gi skolene et verktøy slik at opplæringen i klassefellesskapet blir regelen, sa Midtlyng.

Uenighet i Utdanningsforbundet

Høringsprosessen om utredningen pågår fortsatt i Utdanningsforbundet. Forbundet har fått forlenget høringsfrist til FYLL INN. Forbundets representant, rådgiver Marit Dahl, støttet innstillingen. Seksjonsleder for høgskole, universitet og kompetansesentre i Utdanningsforbundet, Christine Moe Hovind, har imidlertid uttalt seg sterkt kritisk.

– Det blir mange tapere i kjølvannet av Midtlyngutvalget dersom forslagene går igjennom, sa hun på høringskonferansen i Trondheim.

Departementet

Statssekretær Lisbeth Rugtvedt uttalte på høringskonferansen om Midtlyngutvalget i Trondheim at ”utvalget har svart godt på et omfattende mandat”. Hun sa videre at hun så alle innspill rundt utredningen som nyttige, og oppfordret fagmiljøer til å fylle på med problemstillinger i forhold til videre arbeidet med en stortingsmelding.

FAKTA:

Utfordringene

• Ulike nasjonale tilsyn har de siste årene avdekket ulovligheter rundt organiseringen av spesialundervisningen i 90 prosent av kommunene
• En tredel av spesialundervisningen gis av ufaglærte assistenter
• Flere får spesialundervisning på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet
• Det er store kommunale forskjeller i hvor mye spesialundervisning som gis
• Minoritetsspråklige faller i størst grad fra
• Spesialundervisningen øker, og gis i dag til én prosent av barna i barnehagen og 6,3 prosent, eller 40 000 elever, i grunnskolen (GSI 08)

Utvalget foreslår:

• Alle skal få inkluderende opplæring i vanlig klasse
• De 13 statlige spesialpedagogiske kompetansesentraene (Statped) reorganiseres i fire regionale sentre med spisskompetanse i syn, hørsel, språk/tale/kommunikasjon, ervervet hjerneskade og omfattende og sammensatte lærevansker.
• De statlige sentrene for sammensatte lærevansker nedbygges. Kommunene bør ha kompetanse til å håndtere de mest vanlige lærevanskene.
• Frigjorte midler brukes til å styrke pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
• Rett til spesialundervisning etter paragraf 5.1 erstattes med rett til ekstra tilrettelagt opplæring
• Det innføres ei Læringsbok som skal følge elevenes utvikling
• Tiltakene skal holdes innen dagens ressursramme.