I et oppslag Aftenposten i dag blir lærere og rektorer i Osloskolen mistenkeliggjort, mener direktør for Utdanningsetaten i hovedstaden, Astrid Søgnen. Det er hun svært lite komfortabel med.
Resultatene fra høstens nasjonale prøver i 5. og 8. trinn er offentliggjort. Oslo utmerker seg og skårer best i både i lesing, engelsk og i regning. Og det til tross for den store andelen elever med minoritetsspråklig bakgrunn, skriver Aftenposten. Bergens Tidende har gått gjennom tallene fra årets prøver for landets 19 fylker og i de ti største kommunene. I samtlige prøver og sammenligninger har Oslo den høyeste andelen som ikke har deltatt. På fire av seks prøver har Oslo fritatt dobbelt så mange som landsgjennomsnittet. På to prøver er hovedstadsskolenes andel 50 prosent høyere enn i landet for øvrig.
– Faktoren vi har lett etter
Førsteamanuensis Christian Beck ved Universitetet i Oslo sier til Aftenposten at pedagogiske forskere, helt siden de analyserte resultatene av nasjonale prøver fra 2007, har forundret seg over Oslos gode resultater.
– Jeg tror dette er den faktoren forskerne har lett etter, sier han.
– Hoderegning tilsier at omtrent halvparten av forskjellene mellom landsgjennomsnittet og Oslo kan forklares i fritaksprosenten.
– Testtrening og det at testene har skapt en ny giv som gir en kortvarig placeboeffekt, kan også være årsaker som spiller inn, men deltakelsesprosent er nok den viktigste faktoren, sier Beck til avisa.
Samfunnsøkonom og førsteamanuensis Hans Bonesrønning ved Senter for økonomisk forskning (SØF) ved NTNU i Trondheim, har ifølge avisa, analysert resultatene fra 2007 og 2008. Han mener at det er klart at høy fritaksprosent bidrar til å forklare noe av forskjellen mellom Oslo og de andre byene.
Juks?
Astrid Søgnen (bildet til høyre), direktør for Utdanningsetaten i Oslo er meget lite komfortabel med oppslaget i Aftenposten.
– Jeg er først og fremst lite komfortable på vegne av alle lærerne og rektorene i Osloskolen som nærmest blir mistenkeliggjort i denne saken. Ansatte i Osloskolen gjør en kjempejobb med dette arbeidet, presiserer Søgnen.
– Deretter er jeg mildt sagt overrasket over såpass lettvint hoderegning fra professorhold i denne saken. Dette er et svært komplekst tallmateriale. Skoleforskere på dette nivået burde etter min mening heller være opptatt av hvorfor det er noen fylker og kommuner som år etter år gjør det svært dårlig på disse prøvene, og de burde bruke tiden sin til å finne ut av hvorfor Norge gjør det så dårlig på internasjonale målinger, tordner Søgnen.
– Innsats nytter
Ifølge Søgnen er det svært strenge regler fra sentralt hold (Utdanningsdirektoratet) rundt de nasjonale prøvene.
– De ansatte i Osloskolen har nedlagt et formidabelt arbeid for å følge dette regelverket til punkt og prikke både før, under og etter prøvene.
– Absolutt alle elever skal grundig registreres, deretter kan det gjøres fritak. Det er strenge regler for hvem som kan få fritak og fritak gjøres kun på enkeltelever.
– Avisoppslaget kan jo tolkes dit at lærere og rektorer i Oslo jukser med regelverket for å få best mulig resultater, sier Søgnen oppgitt.
– Jeg skulle jo ønske at man isteden kunne snu denne saken, til at ”innsats nytter” for eksempel, sier Søgnen.
– Lærerne i Osloskolen har jobbet hardt og systematisk med undervisningen i regning, lesing og engelsk de siste årene, nå gir det resultater.
Obligatorisk
Hovedregelen for de nasjonale prøvene er, ifølge Utdanningsdirektoratets hjemmeside, at prøvene er obligatoriske for alle elever, adgangen til fritak er begrenset. De elevene som kan fritas er de med rett til spesialundervisning (enkeltvedtak) eller de med opplæring etter § 2-8, det er de elevene fra språklige minoriteter som har særskilt språkopplæring.
Ifølge Utdanningsetaten i Oslo innebærer kravet om deltakelse i nasjonale prøver at alle elever på 5. og 8. trinn skal registreres og meldes opp til nasjonale prøver i Utdanningsdirektoratets prøveadministrasjonssystem (PAS) før det blir vurdert hvilke elever som skal fritas fra prøvene. Dersom en elev får fritak, skal dette registres i PAS etter at eleven er meldt opp til en nasjonal prøve. Skoleeieren har ansvaret for at dette blir fulgt opp på sine skoler. I Oslo kommune er alle elever på 5. trinn lagt inn i PAS. Det gjelder også elever som går i byomfattende spesialgrupper, alfabetiserings- eller mottaksgrupper (nyankomne elever med botid i Norge inntil 10 md. som ikke tidligere har gått i norsk skole) og spesialskoler. For nasjonale prøver i engelsk viser tallene at det på 5. trinn er totalt 5190 elever som er registret i PAS, 331 er fritatt og 56 har ikke deltatt (pga. sykdom eller annet fravær), totalt antall elever som har gjennomført nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn i Oslo i 2009 er 4803.
