De vil heller ikke tillate utvida formålsparagraf fordi de mener at det er unødvendig. Styret bør godta at andre ikke deler deres syn og ikke legge hindringer i vegen for retten til å velge et barnehagetilbud i samsvar med egen religiøs og filosofisk overbevisning. At også en kunnskapsminister fra SV har erkjent at dette et viktig prinsipp, burde få Utdanningsforbundet til å revurdere sitt standpunkt. Slik jeg oppfatter det, mener styret at barnehagene blir "passelig nok kristne" med den nye formålsparagrafen. Det mener jeg ikke er opp til ledelsen i Utdanningsforbundet å bedømme, men må være opp til foreldre og organisasjoner som har et engasjement utover det nivået for kristen verdiformidling som staten legger seg på. Utdanningsforbundet har medlemmer i livssynsbarnehagene som nå med rette kan begynne å tvile på om denne fagforeningen er noe for dem.
Forbud er nødvendig hvis noe er skadelig for mennesker eller miljø. Det må ikke være en reaksjonsform overfor noe en personlig ikke liker eller ser verdien av. Hva mener styret i Utdanningsforbundet er "farlig" med kristne barnehager siden de ikke bør være tillatt?
Mener ledelsen at for eksempel kristne barnehager er mindre i stand til å vise toleranse, nestekjærlighet, likeverd osv. enn barnehager basert på for eksempel human-etikken? Vil de hevde at kvaliteten og oppfølging av rammeplanen i livssynsbarnehager er dårligere enn i kommunale?
Trosformidling er først og fremst foreldrenes ansvar. Men det gjelder også det meste av verdiformidlingen som foregår i barnehagen. Likevel er barnehagen pålagt en rekke oppdrageroppgaver som handler om å videreformidle samfunnet sine verdier. En kristen barnehage er ikke en livssynsmessig getto, men en åpen institusjon med fullt innsyn for foreldre og kommunale tilsynsorgan. Også muslimske foreldre velger kristne barnehager fordi de opplever at religion og overbevisning blir tatt på alvor. Det kan være lettere for foreldre å forholde seg til en barnehage med et uttalt og bevisst ståsted enn der personalet sine livssyn preger barna ubevisst.
Motivene for å drive barnehager er forskjellige, både økonomiske og ideelle. Motivene blant personalet for å jobbe i en barnehage er også forskjellige. Det bør være legitimt å ønske å gi videre innholdet i den kristne tro til barna, på samme måte som barn kan ha glede og nytte av andre personlige engasjement som de voksne i barnehagen har. Ledelsen i Utdanningsforbundet burde kunne akseptere at andre har et større engasjement i religions- og livssyns-spørsmål enn de sjøl synes er "nødvendig" i en barnehage. Uten at private barnehager har sjølråderett og rett til utvida formålsparagraf, er det lett å se for seg konflikter med myndighetene for eksempel om hvor mye formidling av kristen tro det bør være. Også tilsettinger vil bli et konfliktområde. Private aktører i barnehagemarkedet kan da komme til å trekke seg. Er det et underliggende ønske hos Utdanningsforbundet? Foreldre har forskjellige ønsker og behov for barna sine og ønsker valgmulighet. Behovet for mangfold og variasjon i tilbudet blir ikke ivaretatt av Utdanningsforbundet sin restriktive linje i denne saken.
