Basseskoler er nok morsomme å gå på for mange elever. De kan flyte gjennom skolen uten motstand, men du verden så morsomt de har hatt det.  Jeg trodde at hensikten med skolen var å lære noe !

Inge Ølberg

Merkelig bruk av en "udersøkelse". Dette må være et "bestillingsverk", og de som har lagt dette ut på denne nettsiden - tydeligvis i den hensikt å fortelle at baseskolemodellen er den eneste rette måten å drive skole på - viser stor mangel på leseforståelse. Undersøkelsen kritiserer dagens baseskole (fint ord, forresten!) på flere punkter. Baseskole kan nok være en flott måte å drive tilpasset opplæring på, men man kommer aldri bort fra det faktum at lærertetthet og spesialuttdannete pedagoger er langt viktigere ressurser enn størrelsen og utseende på læringsarenaen. Selvsagt kunne alle vi som arbeider i skolen ha ønsket oss både store auditorium med alle typer AV-utstyr, store fellesrom, store garderober, rommelige baserom, og store nok - og mange nok grupperom - slik at vi kan veksle i læringsformer og gruppestørrelser. Men med dagens økonomiske rammeressurser øremerket opplæring/utdanning, er det ikke slik livet er i dagens skole. Det lar seg jo knapt gjøre å drive skole innenfor opplæringslovens rammer. Enn så lenge må vi nok forholde oss til tidens fakta: knappe ressurser til opplæringssektoren - slitne lærere - store elevgrupper - mange "spesialelever" "integrert" i de store læringsgruppene, og med ditto mangel på spesialpedagogisk personell. Dette er viktige momenter som må prioriteres om vi fortsatt skal kunne  utvikle skolen i riktig retning i forhold til å få til en trygg og god læringsarena for våre barn. Så¨lenge vi ikke klarer å få dette til, vil de svært gode utdanningsresultatene - uansett form på undervisningsrommene - la vente på seg. Vi kan gjerne være alkymister, men samtidig må vi innse at det er vanskelig å gjøre gull av gråstein. Men: "Let us keep on dreaming, folks!"

Petter Malmo

Ei oppsumering fra ei gruppe ved Huseby skole, bare ungdomstrinn, i Trondheim ca. 1980:
Et åpent areal bør ikke være større enn det som behøves for ei gruppe elever som naturlig arbeider sammen.  Det betyr f.eks.
at ulike klassetrinn eller klasser som kjører ulike opplegg ikke hbør være i samme rom.  Dette stemmer bra med det artikkelen sier.
Erfaringer jeg har opplevd gjennom mange år er at de tilstøtende små rommene bør være så store at en vanlig klasse, faktisk opptil 30 elever bør kunne trekke inn dit.
Transporårene bør være godt markerte og elevene og lærerne skal ikke valse gjennom underviningsarealene, men nettopp følge transportårene.  Garderobene er alltid for trange , når mest alle elevene skal ut og inn på samme tid.
Bygg større garderober og/eller kjør med ulike pausetidspunkter.

Einar Lundemo

Jippi, endelig noen som tør å si noe pent om baseskoler. Jeg jobbet på en i fire år og elsket det! Det var flott å jobbe i team, det ga en trygghet som lærer som jeg aldri har hatt verken før eller siden.
Ungene mine har gått på en ungdomsskole som ble bygget om til baseskole. Der var det en del lærere som var misfornøyd med lydforholdene og noe ble lukket igjen.

Jeg tror at ingen kan vente at en overgang til baseskole skal gå knirkefritt. Lærere er jo også ikke spesielt reformkåte da, vi liker ofte å holde på med vårt slik vi har gjort før. Da er det trygt å kunne gå inn i klasserommet hvis man opplever at det er en arena man behersker sånn noenlunde i alle fall.

Jeg tror at dårlige arkitektoniske og akustiske løsninger sammen med manglende tålmodighet er det som ødelegger mest der baseskolene blir lukket igjen. De som planlegger skolene skjønner ikke hva som er viktig for en baseskole.Sammen med stadige kutt i budsjettene ved skolene er det helt ødeleggende. Og når alle tror at forandringen skal skje raskt og smertefritt er veien til fiasko kort.

Kåre Vangen

Men herregud når skal Utdanningsnytt.no og forbundet for den saks skyld slutte å propagandere for avlegse skoleløsninger. Åpne skoler på søtti-/åttitallet gikk i dass, det ble ikke større suksess når rogalendingene dro i gang igjen på nittitallet, og i dag ruler forutsigbarhet, trygghet og tilhørighet. Dessuten kan fleksible metoder utmerket godt praktiseres i tradisjonelle bygg med greie lyd-, lys- og luftforhold. Kan alle ivrige skolemellomledere, departementsreformatorer, karriererister og New Public Management-tilhengere PLEASE klatre ned av ryggen vår og la oss gjøre jobben vår!

Jørn Arnold Jensen

Jeg jobbet tidligere på en såkalt baseskole (ungdomsskoletrinnet), og jobber nå på en videregående skole med tradisjonelle klasserom. Noen av elevene fra ungdomsskolen har jeg fortsatt, og verken elevene eller jeg kjenner oss igjen i dette. Vi er sjeleglad for å være tilbake til klasserommet hvor det er vanskeligere å stikke seg bort, og hvor det er klare fysiske rammer. Nå kan vi til og med spille av ei låt i klasserommet på høyt volum uten å forstyrre, eller kjøre gruppearbeid som kan medføre til støynivå.

Håper virkelig norske myndigheter har lært nå, og se på andre land i Europa som har forkastet åpne skoler på grunnlag av, ja - forskning!

Hofstad

Enig med de to forrige innleggene. Her er Utd.nytt på tynn is. Rektor ved Frol Oppvekstsenter i Levanger, uttalte nettopp til avisene at baseskolen ikke fungerer. Det er bra at fokus settes på skolebygningene, og ta gjerne med misjonærene fra "Skola 2000" som reiste rundt i Norge og misjonerte for sin svenske åpnes skole. Hva tjente disse på lureriet? De som bet på var ikke skolefolk, men arkitekter og økonomer. Her kunne det spares. Skerp dere, sett heller skikkelig fokus på gode pedagogiske løsninger.

John Arne Sandholm