Utdanning,
Hausmanns gt. 17
PB 9191 Grønland,
0134 Oslo.

Tlf. +47 24 14 20 00
redaksjonen@utdanningsnytt.no

Ansvarlig redaktør:
Knut Hovland

Nettredaktør:
Paal M. Svendsen

Utgiver:
Utdanningsforbundet

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Utdanning.
Utdanning er medlem i
Den Norske Fagpresses Forening, og arbeider etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

- Leksefri skole et blindspor
- Jeg har tiltro til at dyktige lærere og skoleledere bruker lekser på en fornuftig måte, sier Venstres parlamentariske leder og medlem av Stortingets utdanningskomité, Trine Skei Grande.
- Det er farlig å tro at elevenes læring kommer uten egeninnsats og det å ta ansvar for egen læring, advarer Skei Grande. (Foto: Utdanning, arkiv)

- Det er et blindspor om den skolepolitiske debatten skal reduseres til spørsmålet om elevene skal ha lekser eller ikke. Dette er SV som prøver seg på omkamp med en av sine gamle fanesaker, understreker Skei Grande i en pressemelding.

- Venstre er tydelig på at lekser har en viktig rolle og er en svært innarbeidet praksis i norsk skole. Foruten læringen lekser gir elevene i forhold til det å disponere tid, tilegne seg og repetere kunnskap samt arbeide selvstendig, er lekser svært viktige i forhold til hjem-skole samarbeidet. Derfor må det fortsatt være rom for lekser i norsk skole, slår Venstres parlamentariske leder fast. 

- Det er også farlig å tro at elevenes læring kommer uten egeninnsats og det å ta ansvar for egen læring, advarer Skei Grande.

- Det er imidlertid avgjørende at leksene følges opp i skolen for å ha en funksjon. Derfor må både leksehjelps-tilbudet og samarbeidet mellom hjem-skole videreutvikles, men ikke innefor rammene av SVs drøm om heldagsskolen. Målrettet innsats på disse områdene er avgjørende for at leksene skal oppfattes som relevante og viktige av elever, foreldre og lærere, sier Skei Grande

- Venstre er for øvrig sterkt i mot SVs forslag om å slå sammen undervisning og SFO og å utvide skoledagen. Det er både feil prioritering av ressurser og ikke minst en statlig overstyring som visker ut skillet mellom skoletid og fritid – samt foreldrenes rolle.

- I den grad bruken av lekser fører til sosiale forskjeller må vi ta debatten om hvordan vi bedre kan systematisere arbeidet med lekser fremfor å kreve at leksene skal forsvinne, sier Skei Grande i pressemeldingen.

 

 


Kommentarer:
Lekser har liten effekt
Jeg er enig med Nordstrøm at lesker i den formen de brukes i dag, er bortkastet bruk av tid og gir lite læringsutbytte.

Ved å endre pedagogikken slik at elevene jobbber mer i timene, øker graden av læring.

Bruk modulplaner, sjekklister og rubrikker - øv elevene tidlig til å vurdere seg selv, sjekke seg selv og gi dem redskaper slik at de alltid vet hva de blir vurdert etter. (Anbefaler boka "Effektiv planlegging og vurdering").

Når det gjelder lekser, fins det en del forksning som visedr føglende:

Lekser kan virke mot sin hensikt ved at elevene får i oppgave å øve på ting de allerede ikke kan

Lekser som gjennomgås på skolen har en viss læringseffekt

Lekser som IKKE gjennomgås på skolen, har ingne læringseffekt

Lekser som elevene må lese i forkant av undervisninga har en god effekt - repetisjonsaspektet

På samme måte som Nordstrøm har jeg mange andre ting jeg kunne skrive om, men jeg venter og ser ...

Arne J Løvland
Klokkertro på lekser - eller på dyktige faglærere

Flott innlegg, endelig et skikkelig faglig retningsfokusert innleg sett i lys av TID. Og likevel - selv om mye av kommentarinnholdet er smalt på visse temaer, så kommer du til kort, fordi i Norge er skolen et falittstudium økonomisk sett, og alle millionene skal komme fra hvor? for jeg tror vi er mange elever, foreldre lærere, skoleledere og politikere som vet, at penger skal til og styres svært rett vei, precist og fokusert og via lærere som kan specielt hjelpe med å fokusere elevene mot egne, rette mål, men hvordan mener du for eksempel svært barnerike familier skal kunne betjene nok maskiner i hjemmene? Nei, de skal ikke lære seg noe i fritiden hjemme, ikke heller de av elevene som ikke KAN holde seg borte fra læring etter skoletid? hm, jeg undres, blir ikke dette ganske LANGT inn i fremtiden, hvor mye jeg enn kunne ha ønsket meg E-BOK og datamaskin på hver eneste pult/som pult....
OG, Jeg står stadig ved at jeg tenker svært mye bedre i enerom enn klasserom som for en stadig større dels vedkommende er svært urolig og uegnet innrettet til å lage fortelling/essay, rapport eller lignende uansett språk...HAR du virkelig tro på det i store, relativt bråkpregede rom? med ordbøker lett tilgjengelig også videre?
Jeg liker svært godt ideene dine, og vi trenger dem sårt, og likevel er jeg tvler i forhold til å få virkeliggjort tankene innen de neste 15-20 årene. Kanskje flere lærere må innta politikerbarrikadene for å lykkes med elevenes læringsarena?

Tove Schatvet-Riisager

Gjensvar til Inger L Eik

Jeg er varsom med å kalle folks sammenligninger eller maetaforer for søkte, men jeg forstår jeg treffer ømme punkter.

Selv gir jeg som sagt lekser. Min erfaring er at kvaliteten på leksearbeidet spriker enormt. Samtidig sier I.L.Eik at elevene jobber dårlig på skolen selv med fagfolk tilstede. Hvorfor skal da arbeidet bli bedre hjemme med foreldre som ikke er lærere?

Jeg mener vi skal være de beste på undervisning og da får vi jammen vise det og - på skolen. Hvis elever skriver av etter hverandre da har de jo ikke forstått hva de driver med. Hovedpoenget mitt når det gjelder leksefrihet er ikke at elevene skal jobbe mindre. De skal jobbe mer i timene på skolen. Gevinsten blir bedre læring og mer fritid!

Jan Nordstrøm

Svar

Sammenligningen med det å jobbe overtid uten å ha noe igjen økonomisk synes jeg er søkt når det gjelder barn og lekser. Barn, særlig i barneskolen tenker ikke i de baner - før de eventuelt blir fortalt det av voksne.
Som lærer gjennom over 30 år har jeg bestandig gitt lekser, og jeg mener fortsatt at de har sin verdi. Ikke masse lekser, men en eller to oppgaver som skal løses hjemme for å trene på det de har lært på skolen, og for at elevenes tanker skal kretse omkring ny lærdom slik at den blir repetert og fester seg bedre.
Fra tid til annen opplevde jeg at foreldre ønsket en bedre oversikt over hva barna lærte på skolen, og mange foreldre ønsket også å kunne hjelpe barna sine med fag/emner de slet med. Dette skjedde særlig etter at vi på den skolen der jeg jobbet innførte uke- og arbeidsplaner med mulighet for elevene til å gjøre seg ferdig med ukas arbeidsmengde før fristen. Foreldrene fikk da lite greie på skolearbeidet fordi bøkene nesten alltid befant seg på skolen. Sånn sett var dette ikke noen god løsning for et godt skole/hjem-samarbeid. Dessuten så vi at mye av arbeidet som ble gjort i løpet av skoledagen ikke alltid var av god kvalitet. Mye var hastverksarbeid og slurv, avskrift fra andre elever forekom ofte. Vi måtte innføre spesielle oppgaver som elevene skulle utføre hjemme. Det kunne være leseleksa, la foreldrene høre seg i engelske gloser, et intervju med noen hjemme eller i nabolaget, finne noe i dagens avis, en praktisk oppgave fra et av de praktiske fagene, for eksempel to runder i stedets lysløype, lage middag for familien på en spesiell dag osv.  Det var aldri snakk om masse lekser, men noe som de kunne ta med hjem og vise eller gjøre, slik at elevene fikk trent enda en gang på det aktuelle emnet og foreldrene fikk følge med på hva de hadde lært. Jeg hadde, og har fremdeles, kontakt med en del innvandrerfamilier, og jeg så ofte hvor stolte særlig deres døtre var når de kom hjem med en oppskrift fra skolekjøkkenet eller noe fra håndarbeidstimene som de kunne vise sine mødre og som de fikk stor ros for. Likedan fortalte de om hvordan de kunne hjelpe til med å snakke engelsk når de var på reise.
Jeg tror dessverre at leksenes dager kan være talte, men jeg håper man tenker seg godt om. Det er ikke leksemengden jeg vil forsvare, men de relativt korte, greie oppgavene som de må gjøre hjemme hos, og helst sammen med, foreldrene slik at skolen i samarbeid med hjemmet kan hjelpe elevene til å bli "gagns mennesker".

Inger L Eik

Motstand mot lekser er ren fornuft!
Hvis du måtte jobbe overtid hver dag og ikke fikk noe igjen for det økonomisk, så ville din motivasjon for arbeidet sakte, men sikkert forsvinne. Jeg ser mer og mer på elevenes lekser som barnas overtid og  hjemmekontor.

Jeg ønsker ikke leksene bort fordi jeg ønsker å bli populær blant de unge, men fordi tredve års erfaring pluss samfunnsutviklingen, både teknisk og sosialt, gir meg sterke indikasjoner på at vi må jobbe annerledes på skolen skal vi forbedre resultatene. Jeg er en fagmann og jeg er sikker på at jeg er den beste til å forklare og hjelpe elevene med fagene. Mange av mine kolleger er svært uenig med meg. De har fortsatt klokkertro på leksene, de ser ingen vei utenom, og jeg selv gir godt med  lekser fordi elevene mine ikke er  modne for leksefrihet. Om få år kommer leksefrihet til å være selvsagt, men vi har en lei tendens til å vente for lenge. Vi har jo enda ikke klart å bestemme oss om vi skal satse på læreboken eller nettbasert læring. I dag sier vi ja, takk begge deler, og det er for så vidt ok sett fra et faglig synspunkt, men ikke i forhold til effektivitet og økonomi.

Følgende forutsetninger må nemlig ligge til grunn før vi kan fjerne leksene:

Elevene, lærerne og foreldrene må selv tro på at de kan lære det de skal i skoletiden.
Elevene må kunne disponere sin personlige datamaskin hele skoledagen, ikke bare se datamaskinen et par ganger i uken på datarommet. Data er kommet for å bli og det må skoleierne ta inn over seg i form av maskinpark og programvare!

Lærerne må kunne undervise elevene på høyt faglig nivå og kunne bruke de "nye" redskapene. I dag er det ganske mange lærere som underviser i fag de ikke har utdannelse i,
særlig i barneskolen. Dagens barneskoleelever krever et høyt kompetansenivå hos lærerne fordi de vet så mye mye mer enn ban tidligere, men fordi de får liten hjelp til å strukturere sine kunnskaper, så gjør de det dårlig på internasjonale tester. Norske barn er like intelligente som elever i Singapore. De får bare ikke anledning til å vise det - på skolen!
 
Elevene har større datakunnskaper enn lærerne, men de mangler disiplin til å utnytte redskapene. De har tilgang til hele verden hjemme, men de fleste nøyer seg med å besøke de mange fantasiuniversene i spillene.

Jeg stopper her og venter til innvendingene kommer før jeg sier mer. Dette er et tema jeg kan skrive mye om. Jeg kan også fortelle om metoder som øker læreevnen og lærevilligheten hos elevene. I dag jobber vi mest med å få elevene til å være apekatter, men det er ikke slik kunnskap fremtiden etterspør!


Navn:
Tittel:
Epost:
Kommentar:
NB! Innlegget vil ikke vises med en gang. Du får en e-post fra oss når det ligger ute.
annonser annonser: