- Møtene virker forebyggende, sier kontaktlærer Inger Mo Stabo-Eeg ved Nes ungdomsskole i Ringsaker.
- Foreldre kan påvirke barnas alkoholbruk gjennom å sette tydelige grenser og være gode rollemodeller. Vi mener skolene er en viktig arena hvor foreldre kan komme sammen og utveksle erfaring og diskutere felles grensesetting, sier avdelingsdirektør Arnhild Haga Rimestad i Helsedirektoratet i en pressemelding.
Undersøkelsen ble gjennomført av Helsedirektoratet i månedsskiftet november/desember 2009 blant rektorer, sosiallærere og FAU-representanter fra ungdomsskoler fra hele landet – til sammen 1319 respondenter.
Undersøkelsen viser at det som regel er skolens ledelse som tar initiativet til foreldremøter om ungdom og alkohol. Det er vanlig at det kommer noen utenfra og deltar på møtet, og at dette oftest er politifolk.
Ved Nes ungdomsskole i Ringsaker kommune gjennomfører de foreldremøter om alkohol årlig. Møtene er en viktig arena for samtale mellom skolen og foreldrene. Dialogen virker forebyggende, mener Inger Mo Stabo-Eeg, kontaktlærer for klasse 9 C ved Nes ungdomsskole.
- Noe av det viktigste er at foreldrene er åpne og tydelige med elevene om alkoholbruk. Det er lettere for elevene å si i fra hvis det er noe, og å be om hjelp når de har tillitt til foreldrene sine, sier Inger Mo Stabo-Eeg.
Setter grenser
Ifølge Helsedirektoratets undersøkelse er samtale mellom foreldrene et viktig element under foreldremøtene. 77 prosent av respondentene som rapporterer å ha gjennomført foreldremøter om alkohol forrige skoleår, sier at foreldrene fikk anledning til å diskutere felles grensesetting under møtene.
Foreldrene ved Nes ungdomsskole setter opp foreldreavtaler under foreldremøtene. Inger Mo Stabo-Eeg forteller at de lagde foreldreavtaler på 8. trinn, som de reviderte under årets foreldremøte i februar. I avtalene står det blant annet at foreldrene ikke skal servere, eller sende med ungdommene alkohol.
Avtalene åpner med å poengtere at "Foreldre skal ikke være kule". Det setter de unge pris på, sier Inger Mo Stabo-Eeg. Hun forteller at de unge vil at foreldrene skal være gode rollemodeller.
- Foreldrene i 9.trinn på Nes Ungdomsskole sender ikke med barna alkohol. Det er en felles holdning vi har. Det er ikke et argument hos oss at "alle andre får lov". De felles avtalene gjør det lettere for foreldrene å bli trygge på seg selv og grensene de setter opp. Hvis de er usikre, ringer foreldrene de andre foresatte og hører hvordan de gjør det. Da får de bekreftet at de følger de samme retningslinjene. Foreldrene sier at dette skaper trygghet, påpeker Inger Mo Stabo-Eeg.
Helsedirektoratet har gjennom kampanjen "Tør å sette grenser" siden 2004 hatt et fokus på at foreldre kan påvirke sine barns alkoholbruk gjennom grensesetting og ved å være gode rollemodeller. Kampanjen ønsker å stimulere til at det gjennomføres foreldremøter ved ungdomsskolene.
- Under foreldremøtene diskuterer de voksne sammen, og de blir trygge på seg selv, forteller Inger Mo Stabo-Eeg.
Felles fokus
44 prosent av dem som rapporterer å ha gjennomført foreldremøte om alkohol forrige skoleår, sier at foreldremøtet ble gjennomført etter et ferdig program som også brukes på andre skoler, viser undersøkelsen.
Ved Nes ungdomsskole følger de Ørebro Prevensjonsprogram (ØPP). Foreldrene får informasjon om hva de selv kan gjøre for å forebygge at de unge begynner å drikke tidlig. Essensen i ØPP er at foreldrene skal ha en restriktiv holdning til ungdom og alkohol. Samtidig skal foreldrene være tydelige slik at ungdommene vet hvilken holdning foreldrene har.
Inger Mo Stabo-Eeg forteller at hun og de to andre kontaktlærerne, Hans Jørgen Rognlien og Dag Lundbæk, samarbeider om forebyggingsprogrammet på tvers av de ulike klassene.
- Programmet er felles for alle klassene på trinnet. Det tror jeg er en av nøklene til vår suksess, at alle elevene er igjennom det samme opplegget, sier Inger Mo Stabo-Eeg.
I følge Sirus sin Ungdomsundersøkelse 2009 ligger debutalderen for førstegangsbruk av øl blant ungdom i Norge på 14,9 år. SLT-koordinator Mette Erika Harviken i Ringsaker kommune mener at det er viktig å øke debutalderen fordi det vil få positive ringvirkninger i forhold til alkoholkonsum senere i ungdomsårene, samtidig som det vil bidra til å forebygge uønskede hendelser som lettere skjer når ungdom er beruset.
- De viktigste fokusene i ØPP er å utsette debutalderen for når unge begynner å drikke alkohol, redusere alkoholkonsum generelt blant ungdom, samt styrke samarbeidet mellom ungdomsforeldre. Forskning viser hvor viktig foresattes holdninger er i forhold til å utsette unges rusdebut og påvirke mengde alkoholkonsum blant ungdom. En av grunnsteinene i programmet er formidling av faktakunnskaper knyttet til ungdom og alkohol. Vi ønsker å forebygge ved å skape en åpen dialog mellom foreldrene og elevene, og sørge for at de foresatte samarbeider seg i mellom, sier Harviken.
Eksterne foredragsholdere
Ifølge Helsedirektoratets undersøkelse henter syv av ti inn eksterne forelesere til foreldremøtene. Også Nes ungdomsskole bruker foredragsholdere som ikke tilhører skolen direkte, blant annet ungdomskontakter, helsesøstre og politi. SLT-koordinator Mette Erika Harviken er fast foredragsholder og veldig involvert i skolens arbeid med unge og alkohol.
- Vi følger opp klassene over flere år. Det er en åpenbar fordel at vi er der hvert år. Det er de samme som holder foredragene i 8., 9. og 10. klasse. På den måten kan vi følge opp foreldreavtalene og høre hvordan det har gått og hva de har som mål videre, sier Harviken.
Harviken forteller at de tok fram foreldreavtalen fra 8.klasse under foreldremøtet de holdt i februar med klasser på 9.trinn ved Nes ungdomsskole. Også Inger Mo Stabo-Eeg understreker fordelen ved at foredragsholderne følger klassene over flere år.
-Ved å ha de samme foredragsholderne hvert år blir det lettere å følge opp avtaler og skape engasjement. Det er også lettere å spørre om hjelp når man kjenner hverandre fra de tidligere årene, understreker Inger Mo Stabo-Eeg.
Ikke veldig bekymret
Halvparten av de spurte i undersøkelsen, sier at det er liten eller ingen grunn til å være bekymret når det gjelder skolens elever og alkohol. Mer enn seks av ti FAU-representanter og FAU-ledere sier at de er ganske eller svært fornøyd med hvordan deres skole behandler temaet. Heller ikke Inger Mo Stabo-Eeg er veldig bekymret når det gjelder skolens elever og alkohol.
- Vi er ikke veldig bekymret nå, i og med at vi har veldig flinke foreldre som følger opp egne barn. Ideelt sett skulle vi ønske at 100 prosent av foreldrene fulgte opp like godt, men det er fortsatt mulig å bli enda bedre, avslutter Inger Mo Stabo-Eeg.
46 prosent av rektorene, lærerne, FAU-representantene og andre i ungdomsskolenes administrative stillinger i Norge, forteller at de allerede har gjennomført, eller vil gjennomføre foreldremøte om alkohol i løpet av skoleåret 2009/2010. Ved Nes ungdomsskole gjennomførte de foreldremøte om alkohol i midten av februar, og har allerede fastsatt neste møte for skoleåret 2010/2011.
