Dette strider mot de ambisiøse målene i læreplanen. Skolen svikter, sier Sylfest Lomheim, direktør i Språkrådet.

Språkrådets rapport ”Språkstatus 2010. Kunnskap frå elleve språkpolitiske område” omtaler en ny masteroppgave der Mette Kristin Østlie har undersøkt hvor mye undervisning elever i studieforberedende videregående utdanning får om de nordiske nabospråkene. Østlies studie dokumenterer følgende:

· En fjerdedel av elevene får bare 0–2 timer undervisning i året om nabospråkene og det nordiske språkfellesskapet.

· Totalt får åtte av ti elever mindre enn sju timer slik undervisning.

· Elevene i Oslo er de som totalt sett får minst nabospråksundervisning i landet.

Strider mot læreplanen

Da den nye læreplanen i norsk kom i 2006, var det et mål at elevene skulle få mer nabospråksundervisning. Læreplanen sier at elevene blant annet skal kunne ”gjøre rede for et utvalg nordiske tekster” og ”beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk” når de går ut av videregående skole.

– Få elever kan nå målene i læreplanen når skolen fortsatt gir så lite undervisning om nabospråk. Det er alvorlig, når vi vet at folk i Norden forstår mindre av nabospråkene nå enn før, sier direktør Sylfest Lomheim i en pressemelding.

Så mange timer undervisning får elevene i basisgrupper på studieforberedende utdanningsprogram om nabospråk og nordisk språkfellesskap i løpet av et skoleår:

Over 12 timer: 2,3 prosent

7–12 timer: 18,3 prosent

3–6 timer: 53,1 prosent

0–2 timer: 26,3 prosent

”Språkstatus 2010”

Språkrådet legger fram rapporten ”Språkstatus 2010” på oppdrag fra Kulturdepartementet. Årlige rapporter fra Språkrådet skal danne grunnlaget for en stortingsmelding om språktilstanden i Norge fra departementet hvert fjerde år.

Rapporten kan lastes ned fra Språkrådets nettsted: http://www.sprakradet.no/Politikk-Fakta/Spraakpolitikk/Sprakstatus/