Illustrasjonsfoto: SXC

SINTEF er i ferd med å kartlegge rådgivningstjenesten i skolen. Den første av tre rapporter er kommet og konkluderer med at rådgivningstjenesten halter på svært mange områder. Kun to av ti rektorer og rådgivere mener den holder mål.

– Dette bekrefter vår opplevelse: Rådgiverne har for liten kompetanse, tjenesten har for få ressurser, og det resulterer i en tjeneste med dårlig kvalitet og som faktisk bidrar til frafall i skolen, sier leder i Elevorganisasjonen, Ingrid Liland til TV 2.

Hun tilføyer at det rapporten melder er kjempealvorlig: Rådgivningstjenesten slik den fungerer i dag, klarer ikke å bidra til å bekjempe frafallet i skolen.

I sammendraget i rapporten fra SINTEF konkluderes det med at "et klart flertall av rådgivere og rektorer mener at dagens ressurs er for lav til at man kan gi rådgiving av den kvalitet ønsker, og som elevene har krav på".

Det går videre fram av rapporten at nasjonale krav og føringer til rådgiving fortsatt er preget av kompromisser mellom behov/ønske om nasjonal styring, og lokal sjølråderett. Svært mye er fortsatt anbefalinger og forslag. Kompetansekravene er for eksempel anbefaling, ikke krav.

Flere uten rådgiverutdanning

Det går videre fram av rapporten at 59 prosent av rådgiverne har utdanning rettet mot rådgivere i ungdomsskolen, i videregående har 82 prosent slik utdanning. Rapporten slår videre fast at andelen rådgivere uten utdanning i grunnskolen har økt fra 27 prosent i 2000 til 40,9 prosent nå. For rådgivere i videregående har derimot andelen rådgivere uten utdanning sunket fra 20 prosent til 16,3 prosent.

Over halvparten av rådgiverne i SINTEFs undersøkelse har mer enn et halvt års studium ved høgskole eller universitet.

Kartleggingen viser videre at rådgivingen oppfattes som relativt godt forankret i skolens ledelse og planapparatet. Men SINTEF ser også at relativt få opplever at skoleeier er opptatt av skolens arbeid med rådgiving.

"Dette ser vi som et tegn på svakhet i forhold til ambisjonen både om å heve totalkvaliteten av rådgiving i norsk skole og utjevne forskjeller mellom enkeltskoler," heter det i rapporten.

SINTEF peker også på at det rådgiverne etter egen oppfatning bidrar minst til, er at elevene velger utdanning og yrke i tråd med lokalt næringslivs behov for arbeidskraft. Rådgivningstjenesten har elevens ønsker og behov som hovedfokus, mens rådgivingstjenestens rolle som lokalsamfunnsutvikler, helt klart kommer i annen rekke.

Overser bjelken i eget øye

Avslutningsvis konkluderer rapporten med følgende: "Kartleggingen viser videre at en stor andel av både rådgivere og rektorer mener at rådgivningen ved egen skole holder høy kvalitet. En langt mindre andel av både rektorer og rådgivere mener derimot at skolens rådgiving i Norge holder god nok kvalitet ."

"Om skolens rådgiving i Norge faktisk er bedre enn sitt rykte, eller om skolens her er eksempel på at man ser flisen i sin nestes øye, men overser bjelken i sitt eget, vil være et sentralt tema for resten av denne evalueringen ".