Dette er en del av temasaken i Utdanning nummer 04/2010.

Lærerne ved Rimbareid skule i Fitjar har regnet ut at kontaktlærerens oppgaver tar mellom 250 og 300 klokketimer i året. Men med ansvar for rundt 20 elever har de bare 57 timer klokketimer til disposisjon. Nå kutter de ut elevsamtalene for å få tidsplanen til å gå opp.  

Utdanning har tatt turen til Stord i Sunnhordland for å treffe noen av Rimbareid skules kontaktlærere. Klassestyreren ble nemlig omdøpt til kontaktlærer og klassen til basisgruppe da opplæringsloven ble revidert i 2003.

Loven forteller at kontaktlærer skal ha ansvar for basisgruppa som helhet, samt for den enkelte elev både faglig og sosialpedagogisk.

Medlemmene i Utdanningsforbundets klubb ved Rimbareid skule mener det er på høy tid at Utdanningsforbundet forhandler fram en arbeidstidsavtale som gir kontaktlærerne tid til å gjøre jobben.

I et innspill i Utdanning gjør de det klart at de vil at avtalen skal inngås før de blir utbrente. I innspillet har klubbmedlemmene summert timebruken til en kontaktlærer på barnetrinnet med ansvar for 20 elever. De kom fram til at oppgavene tar mellom 250 og 300 klokketimer i året. Den tiden kontaktlærer har til disposisjon etter dagens gjeldende særavtale er én time nedsatt leseplikt i uka. Det tilvarer 57 klokketimer. Klubben på Rimbareid krever tre timer nedsatt leseplikt i uka.

Jobber minst 50 timer

Rimbareid skule har 360 elever fra 1. til 10. trinn. Det var på et møte i Utdanningsforbundets klubb på Rimbareid skule høsten 2009 at kontaktlærerens situasjon ble et tema.

– Vi begynte å ramse opp kontaktlærerens oppgaver og diskutere hvordan vi kan få tidsskjemaet til å gå opp. Det var full enighet om at tidsskjemaet er sprengt for lengst. Ofte kan vi være uenige på klubbmøtene, men denne gangen var det full enighet, forklarer Kari Fjugstad Giske, kontaktlærer, i 70 prosent stilling, for elever på 5. trinn.

Da klubbmøtet var over, satte Fjugstad Giske seg ned samme med kollega Evy Skogedal, kontaktlærer i 80 prosent stilling for elever på 4. trinn, for å forfatte et brev til arbeidsgiver. De skrev samtidig til både Utdanningsforbundet sentralt og et innspill til Utdanning.

– Når vi snakker om tidspresset vi kontaktlærere opplever, har det lett for å utvikle seg en sytekultur. Det ønsker vi ikke å bidra til. Derfor gikk vi konkret til verks og begynte å telle timer, sier Fjugstad Giske. Hun fikk god hjelp av kollega Ingvild Brekke Myhre:

– I fjor bestemte jeg meg, sånn på eget initiativ, for å skrive ned hvor mye tid jeg brukte på hver enkelt arbeidsoppgave som kontaktlærer. Jeg kom fram til at jeg med min 80 prosent stilling jobbet rundt 50 timer i uka. Det blir mange gratis arbeidstimer i løpet av året, sier Brekke Myhre, som i år er kontaktlærer på 1. trinn.

– Det forventes at vi lager differensierte ukeplaner på minst tre ulike nivåer for hver enkelt elev. Det skjer fra 2. trinn. Vi har også ukentlige teammøter for å følge opp hver elev. I tillegg har elevene krav på muntlig og skriftlig vurdering i alle fag. Og foreldre vil at vi skal være tilgjengelige på e-post og telefonen når noe oppstår, sier Brekke Myhre.

– Hva gjør dere for å få regnestykket til å gå opp?

– På klubbmøtet i høst bestemte vi oss for å kutte ut elevsamtalene inntil videre. Det skjer ikke med lett hjerte. Vi mener elevsamtaler er viktige. Men ett sted er vi bare nødt til å kutte. Hvis ikke, mister elevene altfor mye undervisningstid. Vi regner med å spare rundt 30 – 40 timer i året på å kutte ut elevsamtalene.

– Har dere lov til å kutte ut elevsamtalene?

– Det er et godt spørsmål. Vi har sett litt på regelverket og funnet ut at det kanskje er mulig å kombinere elev- og foreldresamtalen. Men vi er usikre på tolkningen vår, sier Fjugstad Giske.

Må finne tid innenfor årsverket

– Variasjonene i elevtall per lærer og elevenes ulike behov gjør det umulig å lage en sentral avtale som fanger opp alle lokale forutsetninger, sier Eva Lian, direktør i KS Utdanning.

– Lærerne ved Rimbareid skule mener kontaktlærerfunksjonen tar mellom 250 to 300 timer i året, mens det kun er satt av 57 timer. Hva er din kommentar til det?

– KS mener det er behov for en god kontaktlærertjeneste. Men dette er en del av lærerens kjerneoppgave som de må finne tid til innenfor årsverkets 1687,5 timer, sier Lian og legger til:

– Samtidig vet vi at forutsetningene på skolene er forskjellige, for eksempel har vi rundt 1000 skoler i Norge med under 100 elever, de omfatter rundt 8 prosent av elevmassen. Kontaktlærerfunksjonen i disse skolene er selvsagt annerledes enn på store skoler med flere paralleller. Elevenes ulike behov skaper også forskjeller. Derfor det umulig å lage en sentral avtale som fanger opp alle forskjeller.

– Lærerne ved Rimbareid har bestemt seg for å kutte ut elevsamtalen. Hva mener du om det?

– Omfanget av elevsamtaler og elevveiledning varierer fra skole til skole. Loven legger opp til at man minimum skal ha to elevsamtaler og to foreldresamtaler i året. Dette arbeidet er viktig og jeg mener at lærerne bør få dette til innenfor årsverket.

– Kan de slå sammen foreldresamtalen og elevsamtalen?

– Hvordan dette forholder seg rent juridisk, må jeg i tilfelle undersøke nærmere, men det har i alle fall ikke vært intensjonen i loven, sier Lian. Hun viser samtidig til at det er mulig å inngå lokale avtaler på den enkelte skole om fordeling av ressursen til byrdefull undervisning. I praksis kan en lærer som har en stor og krevende gruppe elever, tildeles ekstra ressurs, for eksempel færre undervisningstimer eller bortfall av andre oppgaver for å kunne ivareta kontaktlærerfunksjonen, sier Lian.

Mange arbeidsoppgaver

Kontaktlærerne på Rimbareid har laget en liste over arbeidsoppgaver og tidsbruk. Den viser at kontaktlærer har et hovedansvar både for enkeltelever og basisgruppa. De skal ha ansvar for elevens faglige og sosiale utvikling. Det innebærer blant annet to halvårlige elevsamtaler per elev, beregnet til 30–40 timer. De skal også ha to halvårlige foreldresamtaler per elev, beregnet til 80 timer. Mellom 19 og 38 timer brukes til samarbeid med hjemmet. Samme timetall brukes til oppfølging av enkeltelever. Oppfølging av barn med spesielle behov tar rundt 19 timer. Rettledning av assistenter er beregnet til 38 timer. Møtevirksomhet rundt barn med spesielle behov tar fra 5 til 10 timer. Ukeplaner, sosiale tiltak for klassen, koordinering av arbeid med andre lærere, møter med ledelsen, henting av frukt og melk, utstillinger, foreldremøter og kveldsarrangementer med elever er beregnet til 38 timer.

Kontaktlærer skal også samarbeide med skolehelsetjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), barnevernet og andre instanser utenfor skolen. Møter med samarbeidspartnere og ansvarsgruppemøter hører med. Noen elever har krav på individuell opplæringsplan som skal lages av kontaktlærer. Andre går på kontrakt på bakgrunn av atferdsvansker. Dette er elever som ikke har krav på spesialundervisning, men de må følges opp. Mer omfattende krav til skriftlig og muntlig vurdering tar også tid. I tillegg kommer oppgaver som ikke er pålagt.

Les mer i bladet, nummer 04/2010, som du finner som pdf-fil her.