I Utdanning 03/2010 redegjør Mimmi Bjerkestrand for høringssvaret sentralstyret har gitt til departementet, og jeg vil knytte noen kommentarer til det.
- Høringsprosessen som blei gjennomført i forbindelse med ny formålsparagraf, innholdt ingen spørsmål om synet på livssynsbarnehager. Når UDF hevder at tidsfristen til å uttale seg om reservasjonsrett og utvida formålsparagraf var for kort til å be om synspunkt fra medlemmene, burde det føre til at forbundet var tilbakeholdent med å gå inn for drastiske begrensninger i friheten til disse barnehagene. Slik det nå er, oppdager en i ettertid at en har blitt overrumpla av dette vedtaket.
- Ledelsen er svært fornøyd med at den nye formålsparagrafen er så samlende og inkluderende. At barnehager med offentlig tilskudd må ha felles rammeplan og noen felles grunnleggende verdier og formål, er helt legitimt. Men derfra å hindre private barnehager i å ha et tilleggsformål, er en lang og unødvendig veg å gå. Det er ikke ledelsen i UDF som skal oppleve det inkluderende, men de som har et alternativt syn og et utvida engasjement. Testen på om en organisasjon er demokratisk og inkluderende er jo nettopp at mindretallet blir ivaretatt, så fremt det ikke skader andre. Medlemmene i UDF som arbeider i livssynsbarnehager, forventer at den fagorganisasjon som de tilhører skal støtte dem, men opplever nå i stedet at deres egen arbeidsplass blir undergravd.
- UDF ser positivt på mangfoldet som finnes både i kommunale og private barnehager. Er det slik at forskjellig profil og mangfold er ønskelig på de fleste områder, bare ikke på livssynsområdet? UDF argumenterer med at foreldre ikke alltid har mulighet til å velge fritt, og derfor bør en ikke tillate livssynsbarnehager. Er det rimelig at private barnehager skal tvinges til å forandre formål fordi det offentlige ikke har alternative plasser? Foreldre har full frihet til å be om fritak fra samlinger eller kirkebesøk som de ikke ønsker at barnet skal delta på. Også kristne barnehager er åpne for innspill og samtale med foreldre om formidlingsform og metoder i det pedagogiske opplegget. Foreldresamarbeid er viktig, men foreldregruppa er sammensatt og meningene kan være forskjellige. Foreldre må vite når de søker hva barnehagen står for. Det er eieren og den pedagogiske ledelsen som må ta hovedansvaret for den profilen og vektleggingen barnehagen velger. Bjerkestrand synes å mene at barnehager som ønsker å vektlegge kristen formidling, får stort sett samme frihet som før. Det er ikke realistisk. Uten utvida formålsparagraf er det ikke lov å spørre om livssyn ved ansettelse, og livssynsorganisasjoner vil ha liten interesse av å drive barnehager. Det vil også skape usikkerhet hos personalet om hvor mye kristen formidling de kan tillate seg, og foreldrene vet ikke hva de kan forvente. Hvis Bjerkestrand mener at livssynsbarnehager kan fortsette stort sett som før, hvorfor går ledelsen da imot at det skal stå i formålsparagrafen? Ledelsen sier de er for mangfold og frihet for den enkelte barnehage, samtidig som de går inn for å begrense friheten. Individretten er ikke truet fordi det finnes et tilbud om kristne barnehager. Å nekte slike barnehager fordi de vil oppdra barn ut fra et religiøst grunnsyn, er intoleranse. Retten til å velge en barnehage etter egen overbevisning må også gjelde foreldre som ønsker en litt annen verdiformidling enn den politikerne og staten til enhver tid måtte ønske.
- UDF er opptatt av at barna skal ha et likeverdig tilbud. Et nærliggende spørsmål er da: Ser ikke UDF på livssynsbarnehager som et likeverdig tilbud? Jeg stilte i et leserinnlegg i Utdanning 02/2010 noen spørsmål om dette til ledelsen i UDF, men har ikke fått svar. Jeg gjentar derfor spørsmåla:
- Mener ledelsen at barnehager med utvida kristen formålsparagraf er mindre i stand til å vise toleranse, nestekjærlighet, likeverd osv. enn barnehager basert på for eksempel humanetikken?
- Vil ledelsen hevde at kvaliteten i arbeidet og oppfølging av rammeplanen i livssynsbarnehager er dårligere enn i kommunale?
- Er det et underliggende ønske hos ledelsen at kristne organisasjoner skal trekke seg fra barnehagemarkedet?
Både eksisterende og potensielle medlemmer har krav på å få klare svar fra ledelsen på disse spørsmåla. Ut fra det jeg har fått referert fra debatten i sentralstyret og lest i høringsnotatet, er det vanskelig å finne saklige, gode argument for å nekte utvida formålsparagraf for private barnehager. Med mindre ledelsen svarer bekreftende på spørsmåla over, ser jeg ingen holdbare argument. Jeg er klar over at høringssvaret fra UDF allerede er sendt til regjeringa, men mener det er behov for en fortsatt diskusjon om denne saka. Utdanningsforbundet sitt formål er å ivareta medlemmer med forskjellig livssyn og engasjement. Rett nok skal vi også være en politisk aktør, men ledelsen bør ikke la personlige holdninger avgjøre kursen og begrense foreldrenes valgmulighet.
