Likevel et interessant og aktuelt tema i dagens forvirrede grunnskolelandskap.
"More of the same": Dagens grunnskole er ribbet for den siste rest av sin grunnleggende og formelle lederforutsetning til å bekle rektorstillingen; lærerhøgskoleutdanning og praksis fra gjeldende skoleslag. At det heller ikke i tillegg kreves noen form for autorisasjon i ledelse, synes ikke å bekymre. Det er endatil blitt tilsatt førskolelærer både som rektor i ungdomsskolen og som skolesjef – totalt uten nevnte grunnleggende forutsetninger! Hvilke muligheter har en slik til f.eks å drive forskningsbasert skoleutvikling? Er det rart at de fleste skoler strir med interne konflikter, at rektorer sykemelder seg og forsvinner ut av skolen og at velmenende skolesjefer proklamerer ekstern hjelp – hvor nå den måtte komme fra? Slike ledere "lever" på lånt tid i sin gjerning i en dag-til-dag situasjon ved å justere egen læring uten faglig forutsetning til å komme problemene i forkjøpet eller ta ansvar for pedagogisk fornyelse. Slik produseres "more of the same" i skolen med god støtte av to sentrale medhjelpere; tausheten og uvitenheten. At trivsel og arbeidslyst er klare forutsetninger på alle nivåer i skolen, vet de kanskje, men de evner ikke å gjøre noe særlig med det. Noen av disse amatørlederne uttrykker sogar så stor offentlig tilfredshet med egen økonomisk styring at det pedagogiske ansvaret ties i hjel.
Nå må formelle lederkunnskaper tilegnet på mellom-/hovedfagsnivå prioriteres inn i skolen. Det er eneste forutsetning for forsvarlig skoleledelse. Slike aktører har kunnskaper om ulike lederteorier og
skoleutvikling og som bl.a. har lært å komme konflikter i forkjøpet. Dette arbeidet er kunnskapsbasert, må læres, og kan kun oppnås gjennom en kontinuerlig vurdering av alle aktører i skolen. Derfor er den formelt kvalifiserte rektor langt viktigere for hele læringsprosessen enn det folk flest aner. Å kun satse på overdreven selvtillit og helgekurs i ledelse av en krevende arbeidsplass som en skole er, er intet mindre enn et selvbedrag. Selvsagt vil de fleste av oss vokse noe med oppgavene vi blir tildelt, men veksten er marginal og blir subjektiv i sitt vesen når den mangler forankring i formell skoleledelse.
Derfor er norsk skole nærmest fylt opp av ledere med mangelfull pedagogisk ballast.
Grunnskolens behovsliste: Formelt kvalifisert ledelse i ped. og økonomi, et lederteam av begge kjønn(gir gevinst i prosess-og målrettet styring), rektor teamleder på åremål, maks.2x5 år, naboskoler med felles ledelse og lærere med 5års utdanning fordelt på 3års grunnutdanning med sterk vektlegging av didaktikk, pluss 2år minimum grunnfagsnivå(egne valgte fag). Alle som underviser, også i 1.-3.kl,
må ha lærerhøgskolen, da de beste pedagogene trenges særlig der mottakeligheten er størst og de grunnleggende holdninger etableres - og høyere lærerlønn relatert til utdanning/stilling, ikke til tilfeldige fagresultater. Flere lærere i skolen, maks. 20 elever i klassen i kjernefag, storklasser (2 kl.) i øvrige fag og skolestørrelse maks. 300 elever. Større skoler har aldri vært garantist for bedre læring, tvert imot. Rene fagteam for lærere på mellom- og ungdomstrinnet, undervise kun i egne kjernefag samt i orienteringsfag/aktivitetsfag etter forutsetning. 6 klokketimers dag i hele grunnskolen (0900-1500), hver time på effektive 40min for elevene, lærernes arbeidsdag på 8 klokketimer(0800-1600). Timefordeling per dag: 3t kjernefag, 1t orienteringsfag, 3t pause(varm mat, leksearbeid med pensjonerte lærere i egne fag mens lærerne har noe planlegging, samt pause) og 1t aktiviteter. Da gjenstår noe tid til bruk etter behov(5min friminutter). Småskolen organiseres friere. Modellen frigjør foreldrene på dagtid. All spesialundervisning styres av PPT som får egen avdeling for dette viktige arbeidet. Kraftig reduksjon i det internasjonale og nasjonal fagstoffet(orienteringsfagene), med tilføring av mer lokalt stoff. Flinke elever gis større faglige utfordringer, 10.kl elever med karakteren 6 i kjernefag må få prøve seg på pensum fra første året, allmennfag, videregående skole, og vikarpakker utarbeides av alle lærere i egne fag med selvinstruerende opplegg og etterkontroll. Oppførselskarakter f.o.m. mellomtrinnet, utvisning fra klasserommet til eget rom med lærer, hospitering/permanent flytting av mobbere til naboskole, vekter-team på store ungsomsskoler og elevvakter i friminuttene (f.o.m. mellomtr.); Hver klasse velger to elever a en uke. De skal organisere trivsel i klasserommet og ha fullmakt til å påtale mobbing i skolegården blant klassekamerater, med meldeplikt til lærer hvis deres påtale ikke hjelper. Mer samarbeid skole-hjem; hjemmearbeid i orienteringsfag der foreldre flest kan være pådrivere og åpen skole fire dager i uka; valgfag (fordypning, hobbyer og leseverksted m/kunstnerstøtte, idrett). Større samarbeid mellom skoler i nærområdet og naboland, både på elev- og lærernivå, og klasseturer kun med foresatte/ tillitsvalgte som reiseledere(i skoleferier) - mens ekskursjoner og leirskoleopphold hører skoletiden til. (forts.)
- 2 -
Den gode skole kjennetegnes bl.a ved den kunnskapsrike og formelt kvalifiserte leder/lærer som
er godt forberedt til sin ledergjerning, både administrativt og undervisningsmessig, som er rettferdig, ikke mobber, som smiler, roser, stiller krav, skaper trygghet og tar ansvar, men samtidig evner å holde distanse til elevene og som er til stede for dem som trenger hjelp eller bare har behov for å bli lyttet til, som evner å vise ydmykhet – og som selv kan be om hjelp når situasjonen tilsier det. Midlene og veien fremover kan diskuteres, målet i k k e .
