Foto: Stortinget.no
– Det er metodefrihet i skolen. Det er en bedre ordning enn den godkjenningsordningen som nå er forlatt. Departementet mener at tilbudet på læremidler skal være etterspørselsstyrt. I videregående skole har fra sist høst alle kullene gratis læremidler. Det er lagt opp til at skolene skal skifte læremidler hvert tredje år, sa Rugtvedt på et seminar om digitale læremidler fredag.
Diskusjon om Nasjonal Digital LæringsArena (NDLA)
– Det gjelder å utnytte de gode muligheter som de digitale læremidlene representerer. Vi har på dette området en diskusjon om forlagenes rolle i forbindelse med denne typen læremidler. Det er imidlertid viktig at lærerne i videregående skole har noe å velge i. Lærerne som skal bruke læremidlene, må få bestemme, ikke fylkesadministrasjonen. De heldekkende læremidlene har i dag utspilt sin rolle. OECD har funnet at lærere og elever viser stor vilje til å finne sine egne måter å arbeide på, sa statssekretæren.
Om NDLA: Landets fylker utenom Oslo har gått sammen om å bruke en del av de midlene som staten bevilger til gratis læremidler for elever i videregående skole, til å utvikle digitale læringsressurser på nett. Målet er innen kort tid å ha digitale læremidler som skal dekke alle fag i videregående skole.
Hva er det vi ikke vet?
– Vi vet ikke i hvilken grad forlagene har tilnærmet seg dette nye, og vi vet heller ikke om lærernes preferanser og valg av digitale læremidler. Både EU og OECD arbeider med å finne ut av dette. Staten må gripe inn når andre svikter på dette området. Derfor er det i år i Tromsø opprettet et ”Senter for IKT i utdanningen”. Her skal en bl.a. se på elevenes bruk av digitale læremidler og på det læringsutbyttet slik bruk gir, sa Rugtvedt.
Hun fortalte at departementet har fått spørsmål om man der vil uttale seg om NDLA. Hun understreket at departementet ikke ville blande seg inn i de lokale valg av læremidler.
– Men vi vil ikke akseptere at lærere og elever sitter på sidelinja når læremidler skal velges. Og vi vil heller ikke at det skal bli et monopol når det gjelder læremidler. Vi tror på mangfold, det er ingen som skal ha monopol på sannheten, var hennes beroligende melding til forsamlingen.
Ellers
Senere i seminaret reiste en massiv kritikk mot NDLA. Særlig var det NDLAs monopolsituasjon som ble angrepet. Alle innvendingene som i den sammenheng ble reist, ble parert av fylkesskolesjef Magne Nesvik, som også er leder av fylkesutdanningssjefskollegiet i KS. Han uttrykte gjentatte ganger at han så ikke problemet.
Evy Ann Eriksen, som sitter i Utdanningsforbundets sentralstyre, målbar organisasjonens syn på digitale læremidler:
– Det er fjerde gang vi holder en slik konferanse. Vi ønsker høg kvalitet på de digitale læremidlene, men vi må også gjøre en vurdering av andre læremidler. De små fagene er ikke prioritert nok hva angår tilgjengelige læremidler. Vi må få tilbud i alle fag, sa Eriksen.
Hun mente også at det ikke er nok å se på digitale ferdigheter, man må også ha for øye digital dannelse for å få se på tilbudet i et større perspektiv.
Ja, den skarpeste kritikeren var kanskje Egil Børre Johnsen, som kalte NDLA for et illeluktende fenomen. Han har skrevet pamfletten ”Hvem skal hjelpe fremtiden? Et varsko om læremidlene i skolen”, som alle seminardeltakerne fikk i hende. Her skriver han bl.a. om forhistorien til NDLA.
Hvorfor diskuterer og kritiserer man NDLA
NDLA - Nasjonal Digital LæringsArena ble opprettet i 2006, er nettbaserte læremidler som har som mål å dekke alle fag i videregående skole. NDLA eies av landets fylkeskommuner (unntatt Oslo). En del av de midlene som staten har bevliget til kjøp av gratis læremidler i videregående skole blir sluset til NDLA. Et mål for fylkene har vært at bruk av NDLA i et fag skulle føre til at behovet for lærebok skulle falle bort. (Men de fylker som prøvde dette, bl.a. Hordaland, har måttet gjøre retrett.)
Et viktig ankepunkt mot NDLA er før det første tas lærerens mulighet til valg av læremiddel bort, når det kunne ligge an til over tid at alle forlag sluttet å produsere læremidler. Det er nedfelt i lovverket at valg av metode (og med det læremiddel) er lærerens sak.
Pedagogisk har ei lærebok med sin systematiske presentasjon av lærestoffet, en stor fordel framfor den mer fragmentariske strukturen på nett. Det er særlig de svake elevene som vil tape mest på dette.
Det er staten som finansierer NDLA (gjennom bevilgninger til fylkene), og NDLAs monopolsituasjon som vil vokse fram, er i strid med EUs lovverk. Anmeldelse er så vidt vites leverert inn av Forleggerforeningen.
En del av det som foreligger på NDLAs nettsider, er å betrakte som bok på nett. Andre nettsider har så dårlig kvalitet, ikke minst språklig, at de ikke holder mål som læremiddel.
Dette var noe av innvendingene.
Om seninaret
· Seminaret var arrangert av Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Den norske Forleggerforeningen.
· Seminaret samlet 250 deltakere.
