Det kan skape debatt som bidrar til økt innsyn og forståelse for hva som er viktig for å gi elevene bedre læringsmuligheter. Enkeltlæreren har i den pågående debatten fått stor oppmerksomhet. Det kan synes som om nasjonens framtid hviler på den enkelte lærers faglige kompetanse og personlige egenskaper.
Den gode lærer har blitt beskrevet gjennom utallige positive karakteristikker i media. Men dyktig og kompetent yrkesutøvelse i klasserommet handler om et håndverk som er lært. Da trenger vi mer å snakke om og forstå hva disse yrkeshandlingene består i enn å privatisere lærergjerningen gjennom egenskapsforklaringer. Det betyr ikke at lærerne i seriene som er sendt på TV ikke er dyktige. Det er de. Men det ville vært hjelpsomt om blikk og fokus kunne heves fra den enkelte lærer og opp til skolenivå /skoleeiernivå. Kunnskapsløftet pålegger skolene å være lærende organisasjoner og legge til rette for at lærerne kan lære av hverandre gjennom samarbeid om: ”planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen.” Å være en lærende organisasjon er en del av skolens mandat og en forutsetning for å kunne ivareta og utvikle undervisningskompetansen. Læreres kompetanse er avhengig av et kollegialt arbeidsfellesskap der fokus blir satt på yrkeshandlingene. Denne arenaen for kollegialt arbeidsfellesskap må finnes hvis skoler skal kunne betegnes som lærende organisasjoner.
Ledelsen ved skolene har ansvar for å legge til rette for arenaen der tolkning, diskusjon og refleksjon er en naturlig del av skolens virksomhet. Det er ingen tradisjon for en slik virksomhet i skolen. Blikket rettes framover mot det som skal skje (planlegging), gjennomføring og vurdering av opplæringen blir sjelden diskutert. Det betyr ikke at lærere ikke ønsker å bruke tid på dette. Men samarbeidstiden går til pålagte oppgaver som framstår som fragmenterte deler uten særlig sammenheng med hverandre eller med undervisningspraksis. Det kan være arbeid med LUS (leseutviklingsskjema), miljøarbeid, anti-mobbearbeid, gå til skolen aksjon, utvikling av elevvurderingsskjemaer, dokumentasjon av samarbeid med Aktivitetsskolen, utarbeiding av handlingsplaner for vurdering for læring osv.
Så lenge disse elementene opptrer som løsrevne områder, påvirker de ikke kvaliteten på undervisningen i særlig grad. I tillegg skjer det liten refleksjon om hensikten med disse utviklingsområdene. Fokus rettes mot å få dem gjennomført.
Kompetanseheving skjer i et arbeidsfellesskap der alle er konsentrert om kjernen i yrkesutøvelsen: god undervisning. Derfor er lærerne viktigere enn læreren.
