En svært høy andel elever opplever rettferdige, interesserte og lyttende lærere. Her et arkivbilde fra Løkenåsen ungdomsskole i Lørenskog i Akershus.

De viktigste funnene i den norske delen av undersøkelsen ble presentert i går, se pressemeldingen lenger ned i artikkelen.

Undersøkelsen har foregått i regi av ICCS (International Civic and Citizenship Education Study).  Bak ICCS står organisasjonen IEA (International Association for the Evaluation of Educational Achievement)

Bred undersøkelse

140.000 elever på 8. trinn i 38 land er blitt testet. Det er også samlet inn data fra 62.000 lærere og også fra skoleledere og forskere. Studien har vært ledet av forskningsinstitusjoner i Australia, Storbritannia og Italia.
Undersøkelsen har til formål å finne ut hvor godt forberedt ungdom er til å bli borgere i en verden som er i hurtig endring. Man vil også teste hva de unge har lært i skolen om hvordan samfunnet styres. Det er også undersøkt hva de forstår ved begrep som menneskerettigheter, mangfold og miljø. Studien har også undersøkt hva elevene legger i det å være en ansvarlig borger. Det er også spørsmål om elevenes holdninger, synspunkter og aktiviteter.
Det er fra IEA kommet korte glimt av funnene i de andre landene.

Skolen stor betydning for samfunnsforståelsen

Når det viser seg at elever fra så ulike land som Finland, Danmark, Korea og Taiwan har høye skår, er det en indikasjon på at det de unge lærer i skolen spiller en sentral rolle, og gir et viktig bidrag til det elevene lærer ved å bo i sitt land.

Et annet slående resultat er at i så godt som alle land har jentene bedre kunnskap om og forståelse av hvordan samfunnet fungerer enn det guttene har.

I mange land avdekker undersøkelsen at elevene har sterk mistro til politiske partier.  Omtrent halvparten av elevene uttrykte ikke noen preferanse for et bestemt politisk parti. Generelt varierte tiltroen til politiske partier fra land til land.
Det tolkes av IEAs styreleder dr. Hans Wagemaker dit hen at noen elever etablerer sine politiske preferanser i relativt ung alder.
Wagemaker mener at måten ulike land underviser i samfunnskunnskap på, reflekterer deres bekymringer og interesser. Det alle land har til felles, er at man vil forsikre seg at gjennom utdanningen blir de unge voksne fullt ut deltakende samfunnsmedlemmer.

Hva har skjedd siden sist?

Forrige tilsvarende undersøkelse ble fortatt i 1999. I femten land som en har sammenliknet, viser det seg at i syv av disse har det foregått en signifikant nedgang i kunnskap om samfunnet. Det er bare i Slovenia det er blitt en markant bedring i denne typen kunnskap.
Elevenes tiltro til sivile institusjoner varierer landene mellom. Omkring 60 prosent av elevene i de deltakende landene uttrykker tiltro til den nasjonale regjeringen og til mediene, mens 75 prosent har stor tiltro til skolen. Likestilling er også et tema som vinner stor tilslutning, og her er jentene klart mer for likestilling enn guttene. Mens mellom 50 og 60 prosent av elevene er interessert politikk og sosiale forhold i eget land, er om lag 80 prosent interessert i nasjonale valg. Bare en liten minoritet hadde planer om å bli politisk aktiv som voksne.

Hva mener lærerne?

Mange lærere ser på det å utvikle kunnskaper og ferdigheter som de viktigste målene i samfunnskunnskap, heriblant finner vi kompetanse i konfliktløsning, gi kunnskap om borgernes rettigheter og plikter, og å fremme elevenes kritiske og selvstendige tenkning.

Lærerne rapporterer at elevers skolebaserte aktiviteter ute i samfunnet er ganske vanlig, og her dominerer områdene idrett og kultur. Bare få lærere melder om skolebaserte elevaktiviteter i menneskerettighetsprosjekter og hjelp til underpriviligerte.

De endelige rapportene fra undersøkelsen vil foreligge på et senere tidspunkt.

Her er pressemeldingen Utdanningsdirektoratet sendte ut tirsdag:

Norske elever viser gode kunnskaper om demokrati

Norske elever har gode kunnskaper og holdninger til demokrati sammenlignet med elever i andre land. Dette kommer fram i den internasjonale demokratistudien ICCS, hvor 38 land deltar.

 – Studien viser at de norske elevene er klar over hva demokrati og medborgerskap krever av dem. Vi ser ingen tydelige tegn til svekkelse i elevenes demokratiske kompetanse fra tidligere studier, sier dosent Rolf Mikkelsen, som har vært prosjektleder for den norske rapporten. 

Fire av ti norske elever på 9. trinn har kunnskaper og ferdigheter som plasserer dem på testens høyeste nivå. På 8. trinn er tre av ti på høyeste nivå. Bare én av ti ligger på laveste nivå.

Studien viser at elevenes vilje til engasjement og familiens samfunnsengasjement virker positivt på elevenes kunnskap om demokrati. Elever som ofte har samtaler med foreldre om politikk og samfunnsspørsmål, gjør det godt på kunnskapstesten.

Elever som har gode karakterer i samfunnsfag og matematikk, viser gode kunnskaper og ferdigheter i demokratistudien.

– Resultatene viser at det er fullt mulig for skolene å ha tungt fokus på elevenes læringsutbytte, og samtidig å utvikle elevene som engasjerte og aktive samfunnsborgere, sier divisjonsdirektør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet.

Skolen og undervisningen har betydning for utviklingen av demokratiske kunnskaper og ferdigheter. Det er en klar sammenheng mellom åpent klasseromsklima, hvor elevene kan ytre seg fritt og være uenig med læreren, og demokratiske kunnskaper og ferdigheter. Nordiske elever opplever klasseromsklimaet som mer åpent enn gjennomsnittet i ICCS.

International Civic and Citizenship Education Study (ICCS 2009) gir et bilde av unge menneskers demokratiske beredskap og vilje til å delta i samfunnet som engasjerte medborgere. Studien er i regi av International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA). Studien er rettet inn mot elever som er i sitt 8. skoleår. For å få sammenlignbare data deltar norske elever fra både 8. og 9. trinn. Resultatene er sammenlignbare med CivEd-studien (Civic Education Study) fra 1999. Nå foreligger en kortrapport med foreløpige resultater fra undersøkelsen. Til høsten kommer hovedrapporten med endelige resultater.

Her finner du den norske kortrapporten:

http://www.udir.no/Rapporter/ICCS-2009-Demokratisk-beredskap-pa-ungdomstrinnet/