Denne uka samlet Hadia Tajik, som er medlem av Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité, en gruppe ungdommer rundt seg i skolestua på Utøya i Tyrifjorden. Bakgrunnen var at hun ønsker innspill til hvordan det er mulig å styrke ungdomstrinnet. Ungdommene hun samlet deltok på politisk verksted under AUFs tradisjonelle sommerleir.

- I forbindelse med at vi snart vil legge fram en stortingsmelding om ungdomstrinnet, er det fint å få høre fra ungdommene selv hva de ønsker at vi som politikere skal prioritere, sier Tajik til Utdanning.

- Hvilke temaer skal dere ta opp på det politiske verkstedet i dag?

- Jeg har valgt ut fire forskjellige temaer som ungdommene skal diskutere i grupper. Det første handler om hvordan vi kan lette overgangen mellom grunnskolen og ungdomsskolen. Det andre handler om forholdet mellom teori og praksis i ulike fag og hvordan vi kan gjøre de teoretiske fagene mer praksisrettet. Det tredje handler om utfordringer ungdommene møter utenom skoletiden, knyttet til sex og samliv, rusproblematikk, psykisk helse osv. Det fjerde handler om hvordan vi kan involvere foreldrene mer.

- Jeg er veldig imponert over hvor reflekterte og flinke ungdommene er. At rådene jeg har fått i dag ikke er entydige er bare en fordel. Det viser bare at vi må legge til rette for et mangfold, sa en entusiastisk Tajik til Utdanning etter at det politiske verkstedet var slutt.

- Ungdommene er så gode til å stille kritiske spørsmål til hverandre, at jeg kunne holde meg veldig i bakgrunnen og slippe dem til, sa Tajik.

Vil ha gode lærere

- Bruken av ny teknologi gjør det lettere for foreldre å ta del i hva elevene gjør på skolen, mente en representant for gruppe 4. Hun fortalte at på flere skoler er det vanlig at foreldre har et passord der de kan gå inn på skolens datasystem – fronter. Her kan de få informasjon og kommunisere med skolen. Samtidig understreket ungdommene at det er store forskjeller fra skole til skole når det gjelder å involvere foreldre via ny teknologi. Noen ønsker dessuten bedre kommunikasjon ansikt til ansikt med flere foreldremøter og flere konferansetimer.

Foreldrenes engasjement bør være basert på at de selv ønsker å bli mer involvert, ble det sagt. - Ikke alle foreldre har like mye tid til å involvere seg i skolearbeidet, sa en deltaker.

Hvor stort ansvar skolen skal ha for elevers oppførsel og språkbruk ble det diskusjon om på gruppene. Her fikk Tadjik noe entydig svar på hva som bør være skolens oppgave.

Men det var et samstemt ønske om flere faglig dyktige lærere i skolen. Politikerne bør tenke på tiltak som kan heve lærernes status, ble det sagt. Bedre etterutdanningsmuligheter og høyere lønn ble nevnt som forslag. Det ble også sagt at lærerne er blitt for opptatt av å vise fram skolens resultater og at dette ofte kan være negativt for læringsmiljøet ved skolene.

Ulikt syn på praksis

Ungdommene hadde litt ulikt syn på forholdet mellom teori og praksis. Mens noen etterlyste mer vekt på praktiske oppgaver, viste andre til at dårlige resultater på internasjonale tester tyder på at det er bedre teoriundervisning som skal til.

- Diskusjonen vi hadde om teori og praksis viste at vi har litt forskjellige synspunkter. Noen ønsker mer praksisrettet undervisning, for eksempel for lettere å kunne forstå matematikk. Andre mente at matte er matte og sløyd er sløyd og at det bare vil skape forvirring å blande toretiske og praktiske fag, sa en representant for gruppe 2.

En av ungdommene hevdet skolen legger for lite vekt på å lære ungdom praktiske oppgaver som er nyttige i hverdagen. - Dagens unge vet ikke hvordan de skal holde i en hammer eller skifte olje på bilen. De betaler for å få alt gjort, sa en ungdom fra Trøndelag.

Han fikk motbør fra en av de andre på gruppa som hevdet at det å beherske IKT er langt viktigere i dag. Noen av deltakerne i gruppediskusjonen har tro på at foreldre eller andre arbeidstakere bør besøke skolene og fortelle om sine yrker eller at elever får mulighet til å hospitere i bedrift. Arbeidet med ungdomsbedrifter blir sett på som et populært tiltak.

Når det gjelder framtidig valg av yrke, krevde ungdommene at rådgiverne i skolen får bedre opplæring og høyere kompetanse. Det må stilles større krav til de som skal være rådgivere, ut over det å være lærere, ble det sagt.

En gjeninnføring av valgfagene i ungdomsskolen blir godt mottatt. Samtidig blir det understreket at dette ikke må gå på bekostning av for eksempel fremmedspråkopplæringen.

En av ungdommene hevdet skolen må bidra til at elever fått tatt i bruk sine ulike intelligenser gjennom både teoretisk og praktisk opplæring. - Faget musikk handler om mer enn å lære seg å spille gitar. Det er viktig også å lære om musikkens historie og musikkteori, hevdet hun.

Vil ha bedre helsetjenester

Det var stor enighet blant deltakerne om at helsetjenesten i skolen bør styrkes. Ett av forslagene som kom opp, var at alle elever får en obligatorisk førstegangssamtale med en sykepleier. En fast psykologtjeneste ble etterlyst av representanter for gruppe 3.

En av deltakerne mente skolene bør være mer åpne for å slippe inn representanter for frivillige organisasjoner: - Som medlem i Ungdommens Røde Kors har jeg flere ganger opplevd at vi ikke får slippe til for eksempel i en samfunnsfagtime, hvis vi ønsker å ta opp temaer som for eksempel migrasjon, helseproblemer eller seksuelt overførbare sykdommer, sa han.

En jente etterlyste bedre samarbeid mellom politiet og skolen. Hun foreslo også å invitere sannhetsvitner. Med det mente hun for eksempel for ungdom som har vært rusmisbrukere, som har vært straffedømt, eller som har vært utsatt for en ulykke.

Det kom også opp et forslag om at helsetjenesten på skolen kan ha en egen internettside med anonyme spørsmål og svar. Svarene kan gi informasjon om mye av det unge lurer på, ble det sagt. Korte åpningstidene hos skolens helsepersonell ble nevnt som et problem. Ofte er åpningstidene i skoletiden, for eksempel fra 11 til 13.30. Da går ungdommene glipp av undervisning hvis de oppsøker tjenesten, noe som fører til at mange lar være å gå, ble det sagt.

Ungdommene kom også med flere forslag til å bedre det psykososiale miljøet på skolen som en fast dag for å møtes en time etter skoletid eller egen miljøgruppe.