På Utdannings- og forskningsdepartementets landskonferanse 20. april inviterte Kristin Clemet "alle lærere til en åpen og bred dialog om hva som kjennetegner den gode lærer..." (Fra Clemets første innlegg på Lærerdialogen).
Den 12. mai samme år åpnet statsråden debatten på nett. Det er ikke alltid lett å vite hvem politikere og byråkrater snakker om når de benytter betegnelsen "lærer". Av og til kan en få inntrykk av at de kun snakker om lærere i grunnskolen, og i noen grad også den videregående skole.
Dersom vi antar at Kristin Clemet denne gang faktisk henvendte seg til lærere i både grunnskole, videregående skole og høyere utdanning, så inviterte hun altså ca. 107.989 lærere til å si sin mening.
Slik jeg har oppfattet poenget med Lærerdialogen var dette altså et ønske om å gå i dialog med landets lærere, for å få vite hva denne yrkesgruppen mente var viktig.
Bladet Utdanning sin nettversjon av 6. august 2004 behandler nettopp dette i en artikkel med tittelen " Lærerne ønsker tid til refleksjon". Jeg siterer: "Utdanningsminister Kristin Clemet (H) er i nettdialog med Skole-Norge om den gode lærer. Det som hyppigst blir nevnt av lærerne, er ønsket om å få tid til å reflektere sammen med kolleger over egen virksomhet."
Videre nevnes det at Clemet har fått inn "litt over 100 innspill." Her henspeiles det altså på innspill via den elektroniske lærerdialogen og jeg tolker det derfor slik at det er på Utdanning.no denne dialogen i hovedsak skal foregå.
Helt siden starten av 1990-tallet har det fremkommet en rekke teser som tar utgangspunkt i at Internett kan revitalisere demokratiet. Ifølge Makt- og demokratiutredningens rapport av 7, mai 1999, "Teknologi, vitenskap og makt", av Kristin Asdal og Sissel Myklebust, dannet det seg i begynnelsen av 1990-tallet "en nærmest mytisk forestilling om at Internett var et eksempel på et godt fungerende direkte demokrati der det frie ordet hersket."
Jeg tolker Lærerdialogen som et uttrykk for at det fortsatt er en tro på at Internett kan ha en slik demokratisk funksjon i departementet og hos Clemet.
Hvilke funksjoner kan så denne dialogen ha for det videre arbeidet med å finne ut hva lærere mener? Slik jeg ser det kan lærerdialogforumet til Utdanning.no ha tre funksjoner:
1. Ja vel statsråd-funksjonen. Forumet er basert på en tanke om at departementet må bruke utdanning.no til noe. Dette er noe, altså gjør man det. Man forventer ikke stor respons og er heller ikke opptatt av form og innhold som sådan, så lenge man kan peke på forumet og si at "dette gjorde vi".
2. Den kvalitative undersøkelsesfunksjonen. Man ser på dialogen som en form for kvalitativ undersøkelse, der man søker å få elever og lærere i tale. Dette er jo en helt grei målsetning. Men problemet med dette er at så lenge anonyme innlegg godtas, er det umulig å vite om det faktisk er målgruppen som svarer eller om det er tilfeldige "forbisurfende".
Denne problemstillingen er tydelig på Utdanningsforbundets forum, der en gjennomgang av innleggene før 12. februar 2004, da anonyme innlegg ikke lenger ble akseptert, gjør en usikker på om innleggene rent faktisk er fra lærere eller ei, både på grunn av form og innhold.
Samtidig er det slik at en registrering på ingen måte sikrer at den som registrerer seg er lærer eller elev, og at navnet som oppgis er korrekt. Å lage seg falske identiteter på Internett er svært enkelt, og dette vanskeliggjør bruk av slike fora i vitenskapelig sammenheng.
3. Dialogfunksjonen. Clemet og departementet ønsker faktisk å komme i dialog med lærere i skoleverket. Dialog betyr "samtale mellom to eller flere personer" og "løpende kontakt og meningsutveksling". Nå skal det visstnok til høsten settes i gang nettmøter med lærerne på dette nettstedet, basert på de innspill som kommer inn i denne første fasen.
Da tolker jeg det som har foregått på Lærerdialogen som et første nettmøte, og det vil fortsette å være et sted for løpende kontakt og meningsutveksling mellom lærere og statsråd.
Men for at både punkt 2 og 3 skal ha noen reell nytte må det nødvendigvis være et visst antall lærere som deltar. I sin artikkel av 6. august påstår Utdanning at det så langt er kommet inn litt over 100 innspill.
La oss kort se på de reelle tallene: Per 21. august 2004 var fordelingen av innlegg på Lærerdialogen som følger:
- Antall replikker: 95 replikker fordelt på 10 sider. Noen av replikkene var innlegg som var postet to ganger, eller svar og kommentarer fra samme person.
- Antall innlegg av lærere under fullt navn: 17
- Antall innlegg av lærere uten fullt navn (anonymt, eller kun med fornavn): 43
- Antall innlegg fra andre (elever, organisasjonsledere, etc.) under fullt navn: 9
- Antall innlegg fra andre uten fullt navn (anonymt eller kun med fornavn): 14
Noen av de anonyme innleggene er antatt å være fra lærere ut fra tolkning av innholdet, men det er slett ikke sikkert at så er tilfelle.
Per 2002 var det totalt 107.989 lærere i Norge, fordelt på grunnskole, videregående og høgskole/universitet. Per 21. august 2004 hadde kun 60 lærere respondert med innlegg på Lærerdialogen.
Om det i tillegg er kommet innspill fra lærere via vanlig post, eller på andre måter, vites ikke. Kan vi ut fra disse innleggene si noe om lærere som yrkesgruppe og deres ønsker eller meninger om "Den Gode Lærer"?
Vitenskapelig sett må svaret bli et klart nei. Det er derfor nokså oppsiktsvekkende at bladet Utdanning konkluderer med at lærere som yrkesgruppe ønsker mer tid til refleksjon. Det er fullt mulig at så faktisk er tilfelle, men det er umulig å fastslå dette basert på den elektroniske dialogen.
Ideen med en elektronisk dialog var spennende, og det kan også bli interessant å se utviklingen av det bebudete nettmøtet. Men hvis poenget med Lærerdialogen var å få landets lærere i tale via Internett, og å få vite noe om denne yrkesgruppen sine meninger, så kan man så langt ikke karakterisere dialogen som noe annet en ren fiasko.
